Fjelldorado

NESTEN OPPE PÅ Hafjelltoppen fører en vei inn i skogen, den er opplyst av gatelykter. Veien leder til Lunnstaden. Bjørn-Rune Gjelstens fristad. Med Norges største hytter, og en nybygd, fire etasjes blokk med 32 leiligheter.

Helgen før påske er det lite liv i Lunnstaden. Foran gasspeisen i fellesrommet har vaktmesteren lagt frem fem Oslo-aviser. Men rommet er tomt. Treningsstudioet og steambadet er tomt. Ingen mennesker å se.

Inntil Sigurd Heffermehl svinger opp i sin Range Rover. Nettopp bilen er grunnen til at han har tatt turen fra Oslo denne helgen. Den skal byttes inn.

- Det var stygt vær her en dag i julen, så jeg kjørte ned til Lillehammer og kjøpte en bil, forteller Heffermehl.

- Datteren min har kjøpt leilighet her hos Rune. Jeg har hjørneleilighet oppe hos Arthur, jeg.

62-åringen var lei av snømåking og vedlikehold på hytta i Hafjell, selv om den hadde garasje og varmekabler i hele førsteetasje.

- Med to døtre og tre barnebarn kunne det også bli litt hot i stygt vær É Det er bedre å gå på besøk til hverandre.

I kveld samles de i datterens treroms i Lunnstaden. Under parketten flyter vannbåren gulvvarme. Det er 15 grader her når de kommer.

- Det er kjempedeilig med leilighet, synes Hanne Heffermehl Werring.

- Fantastisk for barna.

Byggeboom. Overalt høres den samme historien: Alt utsolgt på en uke! Før noe er bygd! I Hafjell, Kvitfjell og Norefjell, på Geilo og Gaustatoppen, på Beitostølen, Hovden og Sirdal, i Trysil, Hemsedal og Hallingdal.

Hyttebyer og høyhus skyter opp i alle fjellkommuner. Grunneiere selger tomter, utbyggere selger hytter og leiligheter, kommuner får arbeidsplasser, folket kommer seg til fjells.

Kan det være noe galt i det?

Det startet så smått i 1979. Rikspolitikere mente at kommunene var for strenge i byggesaker. Det var cirka 180.000 fritidsboliger i Norge i 1979. Nå er det rundt 375.000. Tallet vokser med cirka 5000 i året. Mellom 50.000 og 70.000 nye tomter er inne i kommunale planer, ifølge Miljøverndepartementet.

I tillegg kommer alle leilighetene. Den nye boomen. Bare i Kvitfjell har Ringebu kommune en målsetning om at det skal bygges 8000 senger innen 2011.

- Deler av den nye hytteturismen medfører helt andre naturinngrep, mener antropolog Sidsel Mæland. Hun har laget rapporten «Fjellnatur - Hytter - Landskapsendring» for Naturvernforbundet i Oppland.

Den nye turismen handler om høyblokker og handlesentra i fjellet. Den handler om å bryte grenser, bokstavelig talt. Flere norske kommuner vil nå tillate utbygging over tregrensen.

Selv om den siste stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand fra ifjor vår slår fast at utbygging i snaufjellet eller nærområder til nasjonalparker ikke bør skje.

«Vi har en markedsstyrt, planløs utbygging drevet av kortsiktige økonomiske interesser,» hevdet to forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning i en kronikk i Aftenposten i vinter.

Pengene flyter blant folk og investorer, mens fjellkommuner sliter med dårlig økonomi og fraflytting. En skummel kombinasjon?

Napoleonskake og BMW. I lia opp mot Hafjelltoppen kjører firehjulstrekkerne forbi gravemaskiner og nakne reisverk, salgsplakater og byggebrakker. På toppen står Arthur Buchardt og ser på en gjeng fra Telenor som spiller volleyball i snøværet. Det dreier seg om et «kick-off», opplyser en kar fra Nordic Event som styrer musikken.

Buchardt er en pionér i fjellet. I 2002 bygde han leilighetshotellet Ilsetra, 950 meter over havet. Ingen hadde bygd hotell så høyt til fjells siden 60-tallet.

Men det er dødt på Hafjelltoppen om kvelden, og det er for langt til Lillehammers forretninger om dagen. Det er ikke som på Geilo. Det er så skummelt stille på Ilsetra at Buchardt lar musikken lyde i tunet på kveldstid. Odd Nordstoga, Jim Reeves, Erik Bye, noe beroligende på vei fra baren til leiligheten.

- Det gjør det lunere å gå over tunet. Det gjør at en føler seg mer inne enn ute, forklarer Buchardt.

Og lunere skal det bli. På andre siden av veien for Ilsetra kommer en handlegate med 24 hus. Reguleringsplanen er godkjent av Øyer kommune, men Buchardt har nå søkt om endring av planen. Han vil bygge høyere, hus med «oppstugu». Byggestart kan ikke bli før neste år, men flere kontrakter er allerede tegnet.

- Halvparten av husene er utleid. Det skal bli spisested, klesbutikk, sportsforretning, et galleri, en bilbutikk med et showroom.

Buchardt vil ikke si hvem han har avtale med, bortsett fra at bilforretningen blir en BMW-forhandler.

- Folk skal kunne spise en napoleonskake, gå å se i en butikk, som del av et helhetstilbud. Dette er idealisme. Akkurat som Ilsetra.

- Hva slags idealisme?

- Å bygge tilpasset terrenget, med tømmer fra Østerdalen. Ordentlig byggeskikk, lokale matvarer. Vi planlegger kapell også.

- Kapell?

- Det har jo alle fjelldestinasjoner med respekt for seg selv.

Leder i Øyer kommunes utvalg for plan og utvikling, Arne Finn Brekke (Ap), har tro på en handlegate på Hafjelltoppen.

- Vi er spente på dette, det er jo noe nytt med en handlegate oppe i fjellet. Det vi er opptatt av, er at den skal passe fint inn, sier han.

- Det kommer til å skje mye i Hafjell i årene som kommer. Vi skal jo bygge gondol. Den kan ikke gå rett opp i svarte skogen, sier Brekke.

Sin nyeste plan i Hafjell presenterte Buchardt for Øyer kommunestyre to uker før påske. To nye hotellanlegg, til en halv milliard, i samarbeid med Petter Stordalen. I nærheten av Ilsetra vil han bygge et eksklusivt spahotell. Buchardt forklarte politikerne at det er lav rente og høy investeringsvilje, og at det derfor er viktig å satse nå. «Ellers kan det gå en generasjon til neste gang,» som han sa. Han lokket med 100 til 150 nye arbeidsplasser.

Men til DN sier Buchardt at det ikke er lett å finne folk i Øyer kommune som vil ha sesongarbeid på hotell.

- Vi har måttet hente folk fra Gøteborg og Møre, sier han.

Kommuner i konkurranse. I utgangspunktet er det kommunene som bestemmer hvordan arealene innenfor egne grenser skal benyttes. De styrer byggesaker gjennom plan- og bygningsloven. Det finnes riktignok også fylkesplaner, men det er ikke lovpålagt for kommunene å følge dem.

De nasjonale interessene er det Fylkesmannen som skal ivareta. Han kan fremme innsigelser til kommuneplaner eller påklage vedtak i byggesaker. Hvis ikke megling med kommunen fører frem, avgjøres saken av Miljøverndepartementet.

Det er få eksempler på at departementet har stanset utbygginger i fjellet. Deler av kommunedelplanen for Norefjell vest ble stoppet av Helen Bjørnøy ifjor. Bjørnøy har også signert en veileder som skal forbedre kvaliteten på fritidsbebyggelsen og redusere «konfliktnivået rundt den økende hyttebyggingen». Det står i veilederen at kommunene må tenke langsiktig og trekke klare grenser mot områdene som ikke skal utbygges. Og at de må samarbeide på tvers av kommunegrensene.

Sidsel Mæland skriver i sin forskningsrapport fra 19 kommuner i Oppland at slikt samarbeid så å si aldri forekommer.

Kommunene oppfatter hverandre som konkurrenter.

Pulserende høyfjell. Fra toppen av skiheisen på Filefjell kan man se 35 topper på over 2000 meter. Tyin-området i Vang kommune i Valdres regnes som selve inngangsporten til Jotunheimen. Vang er en rik kraftkommune med lav ledighet. Likevel mener kommunens politikere at området trenger et løft. Det er planer om flere hundre, på sikt flere tusen, hytter. Samt leilighetskomplekser. Grupper av grunneiere har gått sammen og solgt store områder til fire forskjellige eiendomsselskaper. Kommunen har bidratt med nær 60 millioner kroner til infrastruktur.

Da er det irriterende at noen prøver å bremse.

- Vi som bor i området, burde ha full råderett, mener ordfører Knut Haalien.

Det mener ikke Fylkesmannen i Oppland, som har protestert på kommunenes liberale utbyggingspraksis. Ordfører Haalien på sine side mener fjellet er kommunens nisjeprodukt, og at det er nå folk er villige til å satse. Konflikten behandles nå i Miljøverndepartementet.

- Skal vi bygge ut en turistdestinasjon, må det være et visst volum. Da må vi også ta høyfjellet i bruk. Vi har mye større ambisjoner enn det vi har gitt oss ut på i denne omgang, sier Knut Haalien.

I likhet med Buckhardt snakker han om handlegate. Og om ferieopplevelser. Senterparti-ordføreren bruker ordet «pulsere».

Hamar-selskapet Jotunheimen Eiendom har fått kjøpe 50.000 mål høyfjellsterreng av 16 grunneiere i Vang. Selskapet er i gang med å bygge flere hyttefelt og leilighetskomplekser i randsonen av Jotunheimen nasjonalpark. Eller i «et arkitektonisk skaperverk av storslagen skjønnhet og mektig villskap», som selskapet reklamerer.

Nå selges 81 hyttetomter på 1150 meter, godt over tregrensen. Tomteprisene starter på 1,3 millioner kroner. Det bores etter vann, og det skal lages nytt høydebasseng på 1180 meter. Neste skritt i samme område er 50-75 leiligheter. Med helårsvei, underjordiske garasjer, bredbånd og høy standard.

- Ingen i Norge kan konkurrere med denne utsikten. Og vi har enda mer attraktive områder som kommer etterhvert. Vi kan bygge leiligheter i mange år, forsikrer Tom Olav Holtet i Jotunheimen Eiendom.

Men også her har utbyggerne støtt på problemer. Gudbrandslie var full av kulturminner. Kullgroper, gamle husmannsplasser, spor etter jernutvinning. Fylkeskonservatoren påpekte at området var fredet. Men utbyggerne tok på seg å finansiere utgravingen, og foreslo et bytte av verneområde.

- Saken har kostet oss fire millioner over tre år. Ifjor sommer var 30 arkeologer der og gravde, sier Holtet.

Mens de gravde, solgte selskapet hyttetomter. Selv om området fortsatt var vernet og byggetillatelsen ikke var i orden.

- Vi solgte jo med forbehold, men fikk så klare signaler at vi ikke regnet det som noe problem. Vi hadde tomme hyller og kunder på venteliste.

Nå er Gudbrandslie omregulert, vernemyndighetene har godtatt et bytte av område og Jotunheimen Eiendom har solgt 80 tomter til en gjennomsnittspris på rundt én million kroner.

Ispalass ˆ la Romsås. Det største leilighetsprosjektet i Norges fjellheim skal bygges i Kvitfjell denne våren. «Krystallen» skal bli fire blokker, hver med en høyde på 25 meter. De vil kunne sees på flere kilometers avstand. Det kan bygges 52.000 kvadratmeter med leiligheter på tomten. Markedet avgjør hvor mange hundre enheter som blir bygd.

«Blir som å se ispalasset fra den siste Bond-filmen», har Petter A. Poppe, en av eiendomsmeglerne som selger prosjektet, sagt. «Vi bygget Romsås på 60-tallet, det var en feil. Norge kan ikke tillate seg å bygge en evig kvise i Gudbrandsdalen i 2006,» har Henrik B. Pettersen sagt. Han er selv utbygger av «Nirvana Kvitfjell», helt øverst i fjellet på vestsiden.

Arkitektfirmaet Larkas fikk oppdraget å tegne «Krystallen». Etter ett års arbeid brøt utbyggeren Iver Hammeren samarbeidet.

- Vi ble presset til å legge på en etasje her og en der. Vi forsøkte å imøtekomme byggherren, men satte stopp da nok var nok, sier daglig leder i Larkas, Per Olav Hasselknippe.

Larkas tegnet blokkene med stor bruk av glass i fasaden. I et brev til kommunen har Hasselknippe advart mot at det velges enklere løsninger.

- Dette prosjektet har en stor fallhøyde. Det er veldig viktig at materialbruken ikke forsimples, sier Hasselknippe.

- Jeg har ingen kommentarer til det Larkas måtte hevde. Men det blir ikke like stor bruk av glass som de la opp til, sier Iver Hammeren. Han var en av initiativtagerne til Notodden Blues Festival og har planer om mer enn husrom i Kvitfjell.

- Skibakker og overnatting får du overalt. En destinasjon må tiltrekke seg folkets og pressens interesse. Jeg drømmer om en diger catwalk, med visninger av moter og fritidsantrekk.

I mars ble reguleringsplanen for «Krystallen» godkjent av kommunestyret i Ringebu. Bare Venstres representant stemte imot. Hun mente prosjektet burde kvalitetssikres bedre. Løsninger for vann og avløp var for eksempel ikke skissert.

Politikerne reduserte gesimshøyden fra 33 til 25 meter, men hadde ellers ingen innvendinger.

«Slepp det litt laus og la folk få bestemme litt selv. Det kan bli veldig spennende,» mente Ola Isum fra Fremskrittspartiet. Ordfører Anders Fretheim (Sp) sa seg imponert over at utbyggerne hadde solgt 124 leiligheter, bare med tegninger å vise til: «En må ta av seg hatten for salgsinnsatsen til Krystallen.»

Til DN sier han at det er ekstra viktig med rask saksbehandling når halvparten av et prosjekt er solgt.

- De legger jo opp til en viss progresjon, sier Anders Fretheim.

Grunneieren av området, Gunnar Fretheim, er sønn av ordførerens søskenbarn.

- Det gjør meg ikke inhabil, sier Fretheim.

Teknisk sjef i Ringebu kommune har uttalt at det er uforsvarlig å vedta reguleringsplanen nå.

- Vi hadde helst sett at prosjektet var bedre utredet. Løsninger for vann og avløp vil komme i et tempo som vi er lite komfortable med. Det er en fare for at de ikke blir de beste, sier Svein Otto Olsen.

Han har jobbet i Ringebu kommune i et halvt år, men har mange års erfaring fra samme stilling i Øyer kommune.

- Der har jeg opplevd at press fra utbyggere har ført til raskere saksgang og at detaljer ikke har vært på plass.

Mallorca-effekten. Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars 2004. Den forplikter Norge til å «integrere landskap i politikk på områder med direkte eller indirekte innvirkning på landskap». Men ingen av de 19 kommunene i Oppland som inngikk i Sidsel Mælands forskningsprosjekt, brukte landskapsarkitekt i utformingen av planene sine.

- Alle kommuner bedyrer at de tar hensyn til naturen og tilpasser seg terrenget. For meg ser det ikke akkurat slik ut, sier sivilarkitekt Ketil Kiran.

«Hyttebaronenes dannelse er omvendt proporsjonal med pengesekken,» skrev Kiran i en kronikk i Dagbladet i 1999, da han var president i Norske Arkitekters Landsforbund. Ordføreren i Øyer ba ham holde seg unna det lokale næringslivet, arkitekter ba ham ti stille og ikke ødelegge markedet.

I vinter skrev han en ny kronikk. Om det han kalte «dagens vettløse nedbygging av fjellet». Han sammenligner fjellturismen med oljeutvinning og utbyggingen av vassdrag.

- Hadde det utelukkende vært opp til den enkelte kommunen, hadde vi knapt hatt et eneste vannførende vassdrag igjen her i landet. Samfunnet må sørge for at kvalitetene i fjellområdene blir bevart, for flere enn dem som har hytte der. Ellers gjør vi som Mallorca, sager over grenen vi sitter på, mener Kiran.

Han mener det er positivt at så mange har mulighet til å skaffe seg hytte på fjellet og at det er fåfengt å moralisere over at folk fjerner seg fra tradisjonell, norsk hyttekultur.

- Men når veldig mange mennesker ønsker det samme, får vi et problem. Og alle bygger som om det ikke finnes naboer. Der det før var mulig å lage skibakker, er det nå kjøreveier, garasjer og støttemurer. Unger får kjeft fordi de går over naboens eiendom.

Kiran mener at hyttebyene er hybrider som mangler både byens og naturens kvaliteter. Løsningen? Bygge enda tettere.

- Kanskje bør vi lage små landsbysamfunn, som i Alpene. Men da må vi pålegge utbyggerne og hyttekjøperne de restriksjonene som er nødvendige for å få til en samordnet utbygging.

Villrein på flukt. I rapporten «Mountain Watch» fra FNs miljøprogram (Unep) kritiseres Norge for å ha vist manglende hensyn overfor Europas siste villreinstamme, de 30.000 dyrene som lever i fjellene i Sør-Norge. Ubygging av vannkraft, kraftlinjer, veier og hyttefelt har splittet opp reinens leveområde i 26 isolerte områder.

- Selv om hytteutbyggingen er milliardindustri, har norske myndigheter så langt unngått å ta et overordnet ansvar for utbyggingen og villreinen. I stedet har man overlatt hver sak til den enkelte kommune, som bygger ut fjellet bit for bit, sa prosjektkoordinator Christian Nellemann da rapporten ble utgitt i 2001.

Venabygdsfjellet i Ringebu kommune er et av stedene hvor villreinen må vike plass på grunn av turisme. Fylkesmannen i Oppland har gått til innsigelsessak mot kommunedelplanen fordi den kan true villreinens eksistensgrunnlag.

- Vi vil ta vare på villreinen, og for oss er det uaktuelt å bygge på selve snaufjellet. Men min erfaring er at folk beveger seg mest i nærområdet sitt. Du skal ikke langt inn i fjellet før det er lite folk, sier ordfører i Ringebu, Anders Fretheim.

Takket være hyttebygging er Ringebu blitt kommunen med høyest frekvens av nyetablerte foretak i Oppland. For 20 år siden la kommunen til rette for satsingen med en avløpsledning fra øverst på Venabygdsfjellet til ned i dalen.

- Det er viktig å utnytte infrastrukturen. Ledningen tåler mer, sier Fretheim.

Spørsmålet er om Venabygdsfjellet tåler mer. Det er nå over 1500 hytter innenfor et relativt konsentrert område. I den nye kommunedelplanen for området åpnes det for 400 nye hytter. Nye felt, samt fortetting av gamle.

- Vi mener det er plass til flere hytter. Men det er jo en veldig skjønnsmessig vurdering, det der, sier ordføreren.

- Jeg er blitt mer og mer bekymret for lokalpolitikernes evne til å forvalte naturen her oppe, sier Kristine Sverdrup Baumann, leder i velforeningen på Venabygdsfjellet.

- Folk har investert masse penger i hytte for å oppleve naturen og ha et friluftsliv. Men når utbyggingen bare fortsetter, forringes etterhvert områdets kvaliteter, mener hun.

Under en ordveksling med Anders Fretheim fikk hun servert en løsning på problemet: Hytteeiere som ikke likte utviklingen, kunne finne seg et annet sted.

Ordføreren ler godt når han blir minnet på replikken.

- Det jeg mente, var at utbygging i et område øker verdien på hyttene. Derfor er det lett å kjøpe seg hytte et annet, mindre utbygd sted, sier ordføreren.

Men slike steder blir det færre og færre av.

Lite «hot» seter. Så snart telen er gått, ruller gravemaskinene inn mot Rondanes fot. For å bygge leiligheter i Mysuseter fjellgrend, på 900 meter, fire kilometer unna nasjonalparken. Mysuseter er et navn som klinger godt i fjellvandreres ører.

- Mysuseter er et gammelt, fasjonabelt fjellområde. Men det har gått litt ut på dato. Det er lenge siden det var «hot», sier eiendomsmegler Tore Rugsveeen som selger leilighetene.

Den moderne turismen har ikke nådd Mysuseter. Ett beskjedent skitrekk, små, spredtbygde hytter, selv i påsken er det god plass i løypene. Men nå skal det bli annerledes. Første trinn er bygging av 36 leiligheter, i seks doble hus over tre plan. De seks bygningene er oppkalt etter fjelltopper i Rondane, for 3,1 millioner kroner kan du få toppleiligheten på 115 kvadratmeter i «Rondeslottet».

Det er eiendomsinvestor Kåre Sejersted Bødtker fra Oslo som står bak. I 30 år har han prøvd å få bygge på tomten bestefaren i sin tid skaffet seg ved Mysuseter.

Det har vært umulig.

- De siste årene har holdningen endret seg radikalt. Sel kommune er nå meget positive. De vil ha næringsutvikling. Fylkesmannen var derimot bekymret for mer trafikk så nær nasjonalparken, sier Sejersted Bødtker.

En drøm. På Lunnstadens nettsider finner vi «Bjørn-Rune Gjelstens drøm». Investoren berører problemer med utbygginger på fjellet:

«Tilfeldighetene tar fort overhånd, arkitektur og natur levnes for liten omsorg. Lunnstaden er ikke fritidsboliger på et vintersportssted. Det er noe langt mer. Lunnstaden åpner for en ny måte å leve på. En ny livsstil, om du vil.»

Kommunepolitikerne i Øyer åpnet også for denne livsstilen da de godtok en hyttestørrelse på 300 kvadratmeter i Lunnstaden.

Men for Sigurd Heffermehl blir det ikke flere hytter i fjellet. Leiligheten hans på Ilsetra har 180 kvadratmeter og tre bad. Kjekt når han har med gjester.

- Men det er sjelden. Etter en anstrengende uke i Oslo er det deilig å få litt fred her oppe.