Engasjementet

Tragedien på Sri Lanka er på vei inn i foreløpig siste akt.

I løpet av de nærmeste dagene vil sannsynligvis det siste lille området kontrollert av LTTE, Tamiltigrene, bli erobret av singalesiske tropper. Etter nær tre tiårs krig er 70.000 mennesker - minst - døde. Økonomi og miljø på øya er sterkt skadet. Millioner tamiler er internt fordrevne og i eksil. Problemet, integrasjon av den tamilske minoriteten, er uløst.

Det burde berøre oss. Norske myndigheter, ledet av vår nåværende utviklingsminister Erik Solheim, har vært sterkt engasjert i forsøkene på å skape fred.

Konflikten er på mange måter en forstørret utgave av den i Midtøsten, der også Norge engasjerte seg i fredsbestrebelser, med omtrent like bedrøvelig resultat.

LTTE opptrer like brutalt som Hamas og Hizbollah - minst, med selvmordsbombing og rekruttering av barnesoldater som spesialitet. Samtidig får den singalesiske regjeringens krigføring Israels fremferd mot palestinerne til å fremstå som mild og menneskelig.

Men selv om lidelsene er større, bryr vi oss mindre. Mediedekningen er langt mer beskjeden. Akademikere og kunstnere skriver ikke opprop, artister holder ikke støttekonserter. Engasjerte leger har annet å gjøre. Da 3500 deltok i støttedemonstrasjon for tamilene i Oslo tidligere i måneden, var det knapt et hvitt ansikt å se.

Det er, åpenbart, forskjell på tamiler og palestinere - og det er forskjell på singalesere og jøder. Hva nå enn grunnen kan være.