Hjernen til suksess

-Toppledernes hjerner fungerer annerledes enn hjernene til folk flest, fastslår forsker Harald Harung.

Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og underviser i ledelse og etikk. Han har sammenlignet hjernene til utvalgte toppledere med

hjernene til arbeidstagere i lavere stillinger.

Konklusjonen hans er klar: Faktorer som intelligens, handlekraft og erfaring kan ikke alene forklare hvorfor noen lykkes med å prestere på toppnivå over flere år. Et vesentlig skille mellom topplederne og andre går på hvordan hjernen reagerer på ulike situasjoner.

- Undersøkelsen viste at topplederne hadde bedre samarbeid mellom ulike områder i hjernen enn kontrollgruppen, sier Harung

Sammen med blant andre kollega Fred Travis ved Maharishi University of Management i Iowa publiserte Harung nylig en artikkel om temaet i det engelske fagtidsskriftet Management

Decision.

- Vi konsentrerte oss om å finne ut hvor integrert hjernen fungerer, rent fysisk. Det er veldig målbart, sier Harung.

Gjelsten og Hansen

De norske topplederne som ble testet, blant dem Bjørn Rune Gjelsten og tidligere Statoil-topp Inge K. Hansen, fikk alle en badehette med påmonterte elektroder på hodet før de ble satt til å løse oppgaver på datamaskin.

- De trodde vi skulle se hvor gode de var til å løse ulike oppgaver, i virkeligheten målte vi hva som skjedde i hjernene deres under oppgaveløsningen, forteller Harung.

Mer alfabølger

Et fellestrekk ved topplederne, som alle hadde hatt høye stillinger i næringslivet eller offentlig sektor i 18 år eller mer, var en sterk samstemthet mellom de frontale områdene i hjernen. Det vil si de områdene som hekter persepsjon, planlegging, strategi og handling sammen. Harung har tidligere undersøkt topp-idrettsutøvere på samme måte.

- Vi måler blant annet alfabølger, som har med hvor våken og avslappet man er. Så ser vi hvor økonomisk hjernen er, om den mobiliserer når den burde, og slapper av når den burde. Kontrollpersonene mobiliserer når de burde slappe av og slapper av når de burde mobilisere. Topplederne gjør det motsatte, og har også mer alfabølger, sier Harung.

Han tror det er fellestrekk ved måten hjernen fungerer på hos alle som presterer på toppnivå.

Et annet fellestrekk Harung fant var at toppresterende i langt større grad enn andre var i stand til å ignorere uvesentligheter og forstyrrelser underveis. Dette ble målt ved at forsøkspersonene ble utsatt for plagsomme lyder mens de løste oppgavene. De toppresterende var mye kjappere enn kontrollpersonene til å sile ut lydene som uvesentlige og

fortsette uforstyrret videre.

Høyere moral og mer flaks

Ved hjelp av en anerkjent etisk test fant forskerne også ut at topplederne scoret høyere enn kontrollgruppen på moralsk vurderingsevne. Som om ikke det var nok, viste også en undersøkelse av testpersonene at de hadde langt flere såkalte «topplevelser», eller det Harung kaller lykkeopplevelser der det føles som om alt stemmer, enn andre. Toppledere ser også ut til å oppleve at de har mer flaks enn andre.

- Vi vet ellers fra annen forskning at jo høyere en leder er i organisasjonen, jo mer tilskriver man at flaks har betydning for resultatet, sier Harung.

- Alle disse sinn-kropp-målene er komponenter av én dimensjon, høyere utvikling. Det viktigste funnet vårt er derfor antagelig at det er denne ene dimensjonen som i veldig stor grad bestemmer hvilket nivå vi presterer på, sier Harung.

vibeke.larsen@dn.no