Bare én av 96 er norsk

På laboratoriet ved Institutt for petroleumsteknologi heller Alireza Rezaeidoust kjemikalier over i en sylinder. Her prøver forskerne å finne frem til nye metoder for å få mer olje ut av aldrende oljefelter. Slik forskning er avgjørende for Norge: Hvis vi klarer å få ut én prosent mer av oljen og gassen i undergrunnen, betyr det 100-150 milliarder mer i inntekter for landet.

Likevel: Doktorgradsstudentene her inne er ikke norske.

- Nesten alle her er fra Iran, sier Farzad Shariatpanaki og ler.

Bekymret

- Dette er en trend. Selv i USA er 95 prosent av teknologistudentene på høyt nivå utenlandske, i alle fall innen petroleum, sier Reza Rostami, den tredje iraneren.

Universitetsrektor Aslaug Mikkelsen er bekymret. Under NHOs Sola-konferanse sist uke opplyste hun om at det bare finnes én norsk søker blant 96 personer som ønsker å ta oljedoktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Situasjonen ligner andre steder i landet: Geologiprofessor Knut Bjørlykke ved Universitetet i Oslo skriver i en kronikk i dagens avis (se side 3) at 16 av 17 studenter på et mastergradstudium i petroleumsgeologi og geofysikk ved Universitetet i Oslo er utlendinger. Han bekymrer seg også for at disse utlendingene ikke er de beste studentene, men er folk som ikke får plass ved mer prestisjetunge utdanningsinstitusjoner i andre land.

Også lenger ned i den norske utdanningspyramiden er det lunken realfagsinteresse fra nordmenn: Statistikken viser at andelen som setter realfag på førsteplass når de søker på universiteter og høyskoler er dalende (se grafikk).

Leder Unni Steinsmo ved forskningsstiftelsen Sintef i Trondheim forteller at det i høykonjunkturen frem til for et drøyt år siden var svært vanskelig å tiltrekke seg norske forskere på sentrale fagområder:

- Vi har rekruttert betydelig internasjonalt innen materialer, maritim og petroleum, sier Steinsmo.

Aker Solutions-sjef Simen Lieungh klagde på Sola-konferansen sist uke over manglende tilgang på norske naturfagutdannede. Lieungh mener Norge ikke kan ta for gitt at vi beholder et teknologisk forsprang på lavkostlandene.

- Det er jeg helt enig i, sier Steinsmo.

- Hvis vi skal beholde et teknologisk høyt nivå, må vi ha flere til å studere realfag på videregående, og flere til å ta doktorgrader.

Advarer selv

Selv om oljebransjen bekymrer seg, har den trolig selv vært med på å bidra til at så få norske studenter går videre til høyere studier og doktorgrader.

- Arbeidsmarkedet har vært eksepsjonelt godt, sier rektor Aslaug Mikkelsen.

Hun forteller om startlønninger på godt over 600.000 kroner for masterkandidater. Til sammenligning oppgir geologiprofessor Bjørlykke at en førsteamanuensis med doktorgrad starter på 440.000 kroner og en professor på 520.000 kroner.

- Man må verdsette og betale mer for doktorgrader. Man må få bedre lønninger til universitetslærerne, sier han.

Tilbake på laboratoriet på Universitetet i Stavanger forstår ikke de iranske stipendiatene helt nordmennenes bekymringer.

- Vi har fått en tilknytning. Vi har et miljø her. Hvis vi finner en jobb i Stavanger, vil vi ikke engang vurdere å dra et annet sted, sier Alireza Rezaeidoust, og får støtte fra de andre iranerne.

- Hvis jeg blir professor ved et norsk universitet, vil alt jeg har lært gå tilbake til Norge.

jostein.lovas@dn.no