Dagens Næringsliv

Etterbørs

MP_Mediestotte002_1.jpg

Presset av bankkrav

Var i skvis: A-pressens resultater var ifjor så svake at mediekonsernet beordret utsatt kostnadsføring for å unngå trøbbel med banken.

Kostnader og antall ansatte ble kuttet, lokal-tv-kanaler, en avis ble lagt ned og eiendom solgt. Finanskrisen gikk hardt ut over mediekonsernet

A-pressen, som eier Bergensavisen, Nordlys, Romerikes Blad og en lang rekke andre region- og lokalaviser.

Omsetningen så ut til å falle med 30 prosent våren 2009.

Utsatte kostnader

Våren ifjor instruerte A-pressens finansdirektør Vibekke Hellesund flere ganger konsernets ledergruppe om at regnskapsrutiner i konsernet var lagt om som en følge av det kraftige omsetningsfallet.

En siste påminnelse kom 24. juni, fire arbeidsdager før regnskapsårets annet kvartal løp ut. Da understreket finansdirektøren i en epost «hvor viktig det er å ikke kostnadsføre avsetninger etc men heller tvert imot løse opp så mye som mulig» (se faksimile).

Hun skrev: «Vi skal ikke gjøre noen avsetninger vi ikke MÅ gjøre!».

På dette tidspunktet risikerte A-pressen å levere dårligere resultater enn bankforbindelsen DnB Nor krevde i avtalen om lån på en drøy milliard kroner.

Allerede i mai ifjor meldte

A-presse-sjef Even Nordstrøm på en lederkonferanse på Gardermoen at utviklingen innebar et mulig brudd på resultatkravene i bankavtalen. En refinansiering ville gi en ekstrakostnad på ihvertfall 20-30 millioner kroner, fremholdt Nordstrøm på konferansen.

Administrerende direktør Per Hanstad i Den norske revisorforening minner på generelt grunnlag om at regnskapslovgivningen slår fast at selskapers utgifter skal bokføres i den perioden de hører hjemme.

- Det sier seg selv, egentlig. Regnskaper skal jo vise et selskaps virkelige situasjon, sier Hanstad.

I Lov om årsregnskap, kapittel 4 heter det blant annet:

«Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).»

A-pressen fikk i første halvår ifjor et resultat før skatt på minus 16 millioner, mot et overskudd på 130 millioner året før. Underskuddet var imidlertid betydelig mindre enn ventet.

Daværende finansdirektør i

A-pressen, Vibekke Hellesund, er i dag økonomidirektør i Hennig-Olsen. Hun vil ikke kommentere innholdet i eposten hun sendte, men sier at regnskapet er korrekt ført.

- Jeg kan forsikre deg at vi alltid har vært på den sikre siden når det gjelder dette, sier Hellesund.

«Ordentlige og skikkelige»

Også A-pressens konsern-direktør Thor Gjermund Eriksen avviser at selskapet har gjort noe galt regnskapsmessig.

- Nei, nei! Vi traff en rekke tiltak for å sikre resultatet i denne perioden. Et av dem var å være mer nøye med bare å føre de kostnadene vi måtte ta. Men vi skulle selvfølgelig være ordentlige og skikkelige og følge loven, sier Eriksen.

Dagens Næringsliv er kjent med at flere A-presse-ledere på ulike nivåer reagerte på toppledelsens kriseorientering av regnskapsførselen og mente den var kritikkverdig.

- Det finnes ikke én sak, så langt jeg kjenner til, der vi er beskyldt for ikke å overholde våre forpliktelser eller gjøre opp for oss, sier Thor Gjermund Eriksen, som understreker at

A-pressen har et utmerket forhold til sine bankforbindelser.

- Hvor nær var dere sist vår brudd på bankavtalens krav om resultatmargin?

- I ettertid ser vi at vi ikke var så nær som vi trodde, sier Eriksen.

Endringen av regnskapsførsel i A-pressen var et strakstiltak som det er vanskelig å spore noen direkte økonomisk effekt av, mener Thor Gjermund Eriksen.

- Viktigere var det nok at det bidro til å få kostnadsfokus i hele organisasjonen, sier han.

knut.selsjord@dn.no