På nattbordet

Navn: Leikny Indergaard

Alder: 57

Stilling:

Bibliotekar, ABM

- Du arbeider med koordineringen av Leseåret 2010, og startskuddet går idet dette kommer på trykk. En god anledning til å spørre hva du mon har på ditt nattbord.

- Der er det en hel benk med litt av hvert! Slik blir det fort etter et langt liv man har dedikert til litteraturen. Der er noen bøker som jeg føler jeg må lese, noen bøker jeg rett og slett har lyst til å lese, og mange bøker jeg ikke har tid til å lese. Jeg har nettopp begynt på det første bindet til Knausgård, men jeg lurer på om jeg burde vente til de alle er blitt utgitt. En annen som ligger åpen der er festskriftet til Einar Økland, som nettopp har blitt 70 år.

- Klarer du overhodet å velge, du som både har overflod av tilgang og informasjon?

- Nei. Jeg leser mye, men det er ikke lett å sortere.

- I Robert Musils «Mannen uten egenskaper» blir hovedpersonen tipset om å bare lese bibliografier. Det blir på en måte en snarvei.

- Men så fryktelig kjedelig! Da er det bedre å lese litt av hvert.

- Kan du huske hvordan det hele startet for ditt vedkommende?

- Det var idet jeg lærte å lese. Det var helt fantastisk, det åpnet seg opp nye verdener. Og det var Bibelen og Snorre som fenget, selv om det kan høres traust ut i dag.

- «Voksne som leser lite» er en hovedmålgruppe i Leseåret.

- Og det er jo litt vanskelig når man selv ikke tilhører målgruppen, men snarere leser for mye.

- Går det an å sette seg inn i deres situasjon?

- Det er ikke bare enkelt å motivere dem som ikke leser fra før. Det er så mange andre ting å bruke tiden på. Men om man ikke kan lese godt, stiller man svakt i dagens arbeidsliv, derfor må man la Norge bli et lesende land.

- Det hevdes fra mange hold at konsentrasjonsevnen er for nedadgående?

- Jeg har lest ting som at hjernene våre forandrer seg i forbindelse med den nye teknologien, men har ikke grunnlag for å uttale meg om det. Men jeg registrerer at de tunge, lange bøkene sparer jeg til ferier.