Permanent midlertidig ansatt

-På mitt institutt er vi 13 midlertidig ansatte forskere, og 16 personer i faste vitenskapelige stillinger, sier forsker Ingvild Haug (36) ved institutt for bioteknologi ved NTNU i Trondheim.

- Dette er vanlig flere steder. Også innen medisinsk forskning, for eksempel, sier hun.

Haug startet på doktorgrad i 1999, og jobbet som stipendiat ved NTNU i fire år. Etter doktorgraden gikk hun over i en toårig såkalt postdoc-stilling. Siden 2005 har hun vært ansatt på eksternt finansierte prosjekter.

- Jeg visste ikke før like før jul ifjor, om jeg fortsatt hadde jobb i år, sier Haug.

Versting

Av 30.000 ansatte ved norske universiteter og høyskoler er 10.000 på midlertidige kontrakter. Vel halvparten av disse er såkalte rekrutteringsstillinger, det vil si stipendiater eller post-doc stillinger. Disse kategoriene er i sin natur midlertidige. Likevel står sektoren igjen med et snitt på mer enn 16 prosent midlertidig ansatte. Noen steder er tallene mye høyere, som for eksempel ved medisinsk fakultet ved NTNU der mer enn 40 prosent av de vitenskapelig ansatte utenom rekrutteringsstillingene er på midlertidige kontrakter.

Universitetet i Oslo ligger også godt over snittet med 25 prosent midlertidig ansatte blant de faglige, selv når man ser bort fra rekrutteringsstillingene.

- Akademia er en desidert versting. Dette er verre enn i hotell- og restaurantbransjen, sier Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO.

15 engasjementer på 13 år

Mollestad forteller at disse sakene er en gjenganger i Forskerforbundet. I forrige uke tok forsker Stener Ekern ved Senter for menneskerettigehter kontakt med forbundet. Han har hatt 15 ulike midlertidige kontrakter som forsker og førsteamanuensis siden 1. januar 1997. Først fikk han fire forlengelser av den opprinnelige midlertidige stillingen, så konvertering av stilling til stipend, nye midlertidige forskerjobber og diverse forlengelser inkludert vikariat som førsteamanuensis og forlengelse av denne.

I sitt 14 år som midlertidig ber han om hjelp til å få ansettelsesforholdet over i fastere former.

- Jeg trenger den tryggheten en fast stilling gir, sier Ekern.

Han er redd endringer ved enheten han jobber kan føre til at det blir slutt på engasjementene.

- I en rekke år var det alltid arbeidsgiver som spurte om jeg ville ha forlengelse, sier Ekern, som jobber med prosjekter som er 70 prosent finansiert av Utenriksdepartementet.

- De siste årene har jeg ønsket meg fast stilling uten at det har skjedd noe.

Ifølge Mollestad behandler Forskerforbundet 30-40 lignende saker i året, selv om Ekerns tilfelle er blant de mest ekstreme.

- Ofte har arbeidsgiver funnet en hjemmel i loven. Men dette handler også om skjønn og menneskelighet. De gangene loven er brutt blir stillingen automatisk omgjort.

- Skjer det ofte?

- Vi har flere slike saker hvert år, sier Mollestad.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen ønsker ikke kommentere enkeltsaker, som Stener Ekerns historie.

- Jeg kan si generelt at vi ønsker en større forutsigbarhet når det gjelder karriereutvikling, blant annet ved å opprette såkalte karriereløpstillinger som ender i fast stilling for de som leverer.

- 25 prosent på midlertidige stillinger - er det for mye?

- Jeg ønsker ikke si noe om det, vi holder på med å analysere disse tallene, sier Ottersen.

Ingvild Haug i Trondheim forteller om mange kolleger som har stått i midlertidige kontrakter mye lenger enn henne. En kollega har gått på ulike kontrakter i 24 år. Til slutt fikk han en professor 2-stilling, det vil si at universitetet betaler for en 20 prosent fast stilling. Resten av lønnen må han fortsatt skaffe selv ved prosjekter.

- Full stilling som forsker enten i akademia eller industrien hadde vært drømmejobben. Men midlertidighet er ikke noe jeg kommer til å orke i all evighet. Jeg vil nok se meg om etter noe fast etterhvert, sier Haug.

Hun tror hun kommer til å ende opp med å gjøre noe helt annet enn forskning.

DN lyktes igår ettermiddag ikke å få en kommentar fra ledelsen ved NTNU.