Enige om mer

Kanskje er det et slags politisk vårtegn. Det kan se ut til at de politiske isfrontene fra valgkampen mellom enkelte av de fire opposisjonspartiene, er i ferd med å smelte litt.

I valgkampen kastet Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti bort verdifull tid på å krangle om hvem av dem som skulle få sitte i regjering. Det endte med at ingen av dem slapp til fordi de rødgrønne vant valget.

Nå ser det ut til at de tre partiene og Høyre bruker tiden mer konstruktivt i Stortinget. I forrige uke presenterte Frp, Høyre og KrF et felles opplegg for samhandlingsreformen i helsesektoren. Venstre støtter hovedtrekkene i opplegget. Det er verdt å merke seg at de fire partiene faktisk kan samle seg på et så viktig felt.

Samtidig er de fire partiene også enige om flere andre forslag. De vil gi lettelser i momsen for frivillige organisasjoner. De vil ha fortsatt avgiftsfritak for biodieselavgiften. De vil gi mer gunstige betingelser for privat pensjonssparing og for boligsparing for ungdom. De vil ha romsligere regler for ytelser til foreldre som har tatt hånd om barn med nedsatt funksjonsevne.

Fellestrekket for alle disse forslagene er at de fire partiene er enige om å bruke mer penger. Det er en av politikkens minst krevende øvelser. Samtidig sitter de rødgrønne regjeringspartiene nå i budsjettkonferanse på Thorbjørnrud og gjør det som er vanskelig, nemlig finne ut hva som er viktigst.

Alle vil ha mer penger til tog. Spørsmålet er hvor pengene skal tas fra. Det er hva den virkelige politiske debatten handler om. Der står opposisjonspartiene fortsatt i hvert sitt hjørne med ulike prioriteringer og med ulikt syn på handlingsregelen.

Ingen kan kreve at opposisjonspartiene skal slite seg ut på krevende runder for å bli enige om kutt når det eneste stedet de har politisk flertall, er på meningsmålingene. Men noe burde de stått sammen om. De burde vært et alternativ i debatten om sykefravær og ment at også økonomiske virkemidler må til for å få fraværet ned. De burde stått sammen om behovet for en kommunestruktur som er bedre tilpasset innbyggernes behov i et moderne samfunn.

Det ville gitt opposisjonen større troverdighet som alternativ om de i alle fall av og til kunne vise at de er enige om noe annet enn å bruke mer penger.