På nattbordet

Navn: Anita

Utseth

Alder: 43

Stilling: Leder, Trondheim

Senterparti

- Der ligger Helge Ryggviks «Den siste olje».

- Aha! Om Norges fortid, nåtid og fremtid som oljenasjon. Og denne har snudd opp ned på dine forestillinger om emnet?

- Som senterpartist har jeg jo i hvert fall et forhold til grunnrenten, som han skriver mye om, for eksempel i tilknytning til vannkraft.

- Det kom flere interessante bøker om olje i bokhøsten.

- Ja, jeg har Simen Sætres «Petromania» liggende, om ikke på nattbordet så i hvert fall lett tilgjengelig.

- Tenk, selv i fritiden leser politikere aktuelle bøker om viktige ting.

- Ha, ja, selv i fritiden. Jeg liker i det hele tatt godt slike bøker.

- Med «slike», menes det da bøker om olje eller dokumentarlitteratur generelt?

- Så lenge jeg har vært politiker har jeg alltid jobbet innenfor energi. Det er koblet til utvikling, og til hvorfor vi er de vi er.

- I «Skimakerne» av Thor Gotaas åpner han med å fortelle om en snekker som demmer opp elven for å anlegge sagbruk. En nabo går forbi og flirer, og sier at i løpet av den tiden det tar å bygge demning kunne han i stedet ha laget mange ski. Der har vi den gamle og den nye tid i knallhard relieff!

- Det minner meg om Hamsuns «Segelfoss By», der den gamle tiden møter den nye.

- Her scorer du mistenkelig bra innenfor denne spaltes snevre parametre. Lest noen romaner i det siste?

- Etter at den har stått i hyllen i to år tok jeg omsider frem Cormac McCarthys «The Road». Jeg måtte psyke meg opp fordi jeg har hørt den er så trist, men samtidig er den jo vakkert og poetisk skrevet.

- Du leser mye om krise her. Føler du at landet som sådan står rustet for dramatiske omveltninger?

- Jeg er optimist, og som ingeniør også teknologioptimistisk.

- Dere ingeniører ser jo etter løsninger. Vi intellektuelle leter i stedet bare etter problemer.

- Høh. Det var dine ord!

- Stor leseopplevelse i tidlige år som formet deg?

- «Markens grøde» som jeg leste på gymnaset. Skal noen bok kalles skjellsettende for meg må det være den.