Bekymringer

Igår ble det første møtet mellom landets næringsminister Trond Giske og hans utvalgte kronprinser fra næringslivet avholdt. Ialt 20 arvinger, direktører og gründere er håndplukket av Giske for å snakke om «hva vi skal leve av» i fremtiden.

At dette spørsmålet stilles nokså hyppig, har en enkel forklaring. Oljeproduksjonen har vært på vei ned i mange år, og teknologiske nyvinninger forbundet med å utvinne skifergass, kan tilsi at verdien av Norges gassreserver blir lavere. Kanskje kommer omstillingen til en økonomi uten store olje- og gassinntekter raskere enn det en hittil har forestilt seg. Det kan selvfølgelig gi grunn til bekymringer, spesielt nå som regjeringen bruker disse pengene opp i et uforsvarlig høyt tempo.

Å bruke mye tid på å filosofere over hva vi skal leve av, er lite nyttig. Hvilke næringer eller bransjer eller selskaper som vil dominere i Norge når oljen og gassen en dag tar slutt, vil tiden vise. Det er ingen grunn til at det offentlige skal bruke tid og penger på å finne ut av hvor det vil være mest lønnsomt for private aktører å investere. Tanken om at staten ved samtalegrupper, strategikonferanser eller andre grep kan sørge for et konkurransedyktig næringsliv, er feilslått.

Det betyr ikke at regjeringen ikke har noe å foreta seg. Betydelige deler av infrastrukturen i Norge er i dårlig stand på grunn av manglende vedlikehold. Selv om en ikke vet hvilke bedrifter eller bransjer som vil bli morgendagens vinnere, vil de ganske sikkert være avhengig av at de ansatte ikke må bruke halve arbeidsdagen på å vente på toget.

Omstillingen til en hverdag uten olje vil gå lettere dersom politikerne makter å prioritere bedre og ikke bare stikker hånden i honningkrukken hver gang det dukker opp et nytt, godt formål. Det er pengerikeligheten, ikke mangel på samråd mellom staten og næringslivet, som er den største truselen mot hva vi skal leve av i fremtiden.

Alt dette burde bekymre regjeringen. Hva som blir morgendagens vekstbransje, kan med fordel overlates til private kapitalister. De har adskillig bedre utviklet luktesans på det området enn næringsministre.

Se også side 6-10