På nattbordet

Navn: Vebjørn Selbekk

Alder: 40

Stilling: Samfunnsredaktør, DagenMagazinet

- Jeg holder på med to bøker parallelt. Den ene er «Europa» av Geert Mak, som jeg leser samtidig med at jeg ser fjernsynsserien. Det er et fantastisk prosjekt. Den andre er nok mindre politisk korrekt, nemlig Sarah Palins «Going Rogue».

- Ikke nevnt i denne spalte

tidligere.

- Det er en interessant bok om en fryktelig tøff dame. Det er nok mye nordmenn vil kjenne igjen her, ikke politisk, vil jeg si, men i forhold til naturen og slike ting. Hun har blant annet en skildring fra da hun gifta seg, og fikk rægga sammen noen vitner fra det lokale gamlehjemmet for å få bryllupet raskt gjennomført. Jeg er fascinert av både boken og dama.

- Vil du si at hun omtales med inngående forståelse i Norge?

- Man kan fort glemme hvor vanskelig det egentlig er å forstå seg på amerikansk politikk, den er så forskjellig fra vår. Typisk er at man ser på Obama som rene sosialdemokraten mens han i realiteten er langt blåere enn mye i Norge.

- Nattbordet underholdes av den norske analysen av at det er den amerikanske venstresiden som er naturlige våpenmotstandere, mens lavtlønnede og minoriteter ser på retten til å bære våpen som folkets rett mot overmakten.

- Det er slike konfrontasjonslinjer man bare ikke forstår. At den religiøse dimensjonen skulle være så viktig i politikken er også vanskelig for nordmenn.

- Er disse bøkene representative for deg?

- Det er mye dokumentar og fakta. Men jeg prøver å putte inn litt skjønnlitteratur innimellom. Det er et ordtak om at man lever bare et liv, men gjennom skjønnlitteraturen kan man få levd flere. Jeg har en stor forkjærlighet for Orhan Pamuk, og leste både «Snø» og «Svart bok» for ikke så lenge siden. Hans rolle som kjetter i eget land interesserer meg også. Og så Philip Roth, jeg leste nylig en «hva hvis»-roman ...

- «The Conspiracy Against America». Noen tidlige, store opplevelser med bøker?

- Jeg hadde en Hamsun-fase. Og Wilhelm Mobergs «Utvandrerne» og «Innvandrerne». Det er en klisjé å si det, men de var umulige å legge fra seg.