"Hvorfor bygger vi ikke landet når vi har muligheten?"

-I dag har vi et system som får folk til å riste stadig sterkere på hodet og spørre seg: Hvorfor investerer vi ikke mer i infrastruktur og tiltak som vil sikre fremtidens verdiskaping? Systemet går imot folkeviljen og den sunne fornuft: Hvorfor bygger vi ikke landet når vi har muligheten?, spør Per Olaf Lundteigen, Senterpartiets finanspolitiske talsmann på Stortinget.

I dette intervjuet forklarer han hvorfor en reform av Finansdepartementet er nødvendig og hva som er galt med Jens Stoltenbergs sosialøkonomiske mantra.

DN har snakket med en rekke kilder i regjeringsapparatet og de rødgrønne partiene i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011. Flere av dem gir uttrykk for den samme misnøyen som Lundteigen og ønsker en diskusjon om regjeringens økonomiske politikk. I bunnen ligger en frustrasjon over at skatteløftet og handlingsregelen gjør det vanskelig å finne rom for politiske visjoner. DN vet at Lundteigens oppgjør deles av flere sentrale rødgrønne politikere. Men som han sier:

- I ethvert nybrottsarbeid er det noen som må være nydyrkere. Jeg er kanskje gjennom erfaring og det å tørre, den som går foran.

Balanse ikke nok

Lundteigen har lenge ment at oljeformuen må forvaltes annerledes.

- Men tiden er nå inne for å gå tydeligere ut offentlig slik at diskusjonen blir bredere og sterkere, sier Lundteigen.

- Det er behov for å reformere Finansdepartementet og Stortingets bevilgningsreglement. I måten vi arbeider med statsbudsjettet på, taper investeringer - under Statsbygg, under Kystverket, under Jernbaneverket og under Vegvesenet. Finansdepartementet er et kontrollorgan overfor politikere og balanserer ulike virksomheter i økonomien. Men med balansetenkningen blir Finansdepartementet konserverende og er en forsvarer av det bestående - rutinepolitikken. Finansdepartementet står for trygghet. Det er nødvendig, viktig og en rolle de bestandig må ha. Men det er ikke tilstrekkelig, sier Lundteigen.

Han mener politikerne altfor lenge har latt seg kue av Finansdepartementet.

- Det er de folkevalgtes rolle å sette mål, mobilisere for grunnleggende verdier og ta betydningsfulle grep for å påvirke samfunnsutviklingen. Det er nettopp i perioder da politikere ikke har klare overordnede prosjekter at Finansdepartementet har så stor makt. Politikere uten prosjekter søker tilflukt i Finansdepartementets tenkning.

Brofoss bedre

Lundteigen mener sosialøkonomene var dristigere på 50- og 60-tallet.

- De to første generasjonene sosialøkonomer etter krigen tenkte større. Finansminister Erik Brofoss var en av dem. En kunne være enig eller uenig, men de brukte finanspolitikken innenfor en helhet for å gjennomføre sitt samfunnsprosjekt. Det som var viktigst, ble realisert.

- Det gjør ikke Jens Stoltenberg?

- Jeg vil si at de politikerne som er preget av de siste tiårs sosialøkonomiske tenkning, må gå i tenkeboksen og revurdere hva som er nødvendige endringer for å løse fremtidens krav.

Kontantprinsippet må vike

Lundteigen foreslår å erstatte det såkalte kontantprinsippet i statsbudsjettet, som ble innført i 1924, med periodiseringsprinsippet. (I intervjuet omtaler Lundteigen det som avskrivningsprinsippet.) Prinsippet innebærer at investeringsbeløpet skal fordeles over investeringens levetid.

- Når du går over fra kontantprinsippet til avskrivningsprinsippet, er det - om nødvendig - plass til mye større investeringer innenfor det samme budsjettet. Når investeringene blir utgiftsført etter kontantprinsippet, kommer hele den kostnaden i utbetalingsåret, mens investeringen varer for flere tiår fremover. Hvis du fikk inn avskrivningene som en årlig kostnad, vil velferdsforbedringer som pensjoner, barnehage og skoler bli utgiftsført på lik linje med den årlige avskrivningen til investeringer i infrastruktur, sier Lundteigen.

Hvor mye en da skal investere hvert enkelt år er det ifølge Lundteigen behovet og hva norsk økonomi tåler, som avgjør.

- Det er om å gjøre å ikke investere slik at vi får prisstigning og dermed dyre prosjekter hvor vi får lite med skinnegang, vei eller havner igjen for pengene. Men den situasjonen som vi nå er inne, med enorm ledighet rundt oss og med større kapasitet i anleggssektoren enn det som vært tidligere, må vi kombinere vår finansøkonomiske styrke, store behov for å modernisere kommunikasjonene i Norge med at vi utnytter den internasjonale konjunktursituasjonen til en sterkere satsing.

- Med arbeidsinnvandring?

- Ja, det er helt greit, det.

- Og på kort sikt bruke mer av oljeformuen?

- Ja, men det viktigste er likebehandlingen mellom investeringer i vei, bane, havner og velferdsforbedringer.

Deles av flere

Debatten Lundteigen trekker opp har blusset opp fra tid til annen de siste tiårene. I den senere tid har blant andre professor Victor Norman blåst liv i diskusjonen. Fremskrittspartiet er de sterkeste forkjemperne for å bruke mer oljepenger, men Lundteigen tar sterk avstand fra Frps økonomiske politikk.

- Jeg legger avgjørende vekt på å holde orden i økonomien, i totaliteten. Frp gjør ikke det. De gasser på statlige investeringer, velferdsgoder og skattelette. Gass, gass og gass fører til at bilen går utfor i den første krevende svingen.

Ikke nytt for Jens

Lundteigen bekrefter overfor DN at han ga uttrykk for sine synspunkter på regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud i forrige uke.

- Som jeg sa til Jens: «Vi skal så mer og høste mindre.» Dette vil innebære mindre reallønnsøkninger, mindre velferdsforbedringer på kort sikt, men det er nødvendig for å opprettholde inntektene på lengre sikt.

- Hvilke svar får du fra Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen?

- Hittil har de ikke sett behovet for endring som stort nok. Det er det som er svakheten.

Jens Stoltenberg sier i en kommentar til Per Olaf Lundteigen:

- Regjeringen mener det er viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk som ikke undergraver norske industriarbeidsplasser og ikke øker presset på renten. Innenfor ansvarlige rammer, er det fullt mulig å øke investeringene, men da må man holde igjen på andre områder, noe regjeringen vil gjøre.

tore.gjerstad@dn.no

kristian.skard@dn.no