Sandkassepolitikk

En av den rødgrønne regjeringens større politiske tabber, er angrepet på private barnehager. En ting er at forslaget regjeringen har sendt på høring, er dårlig. Men samtidig har kunnskapsminister Kristin Halvorsen trolig bommet dramatisk med sitt forsøk på å stemple private barnehageeiere som griske.

De rødgrønne, og særlig SV, retter gjerne sin retorikk mot de «rike». Problemet for Halvorsen er at foreldrene som har barn i private barnehager, har et positivt inntrykk av tjenestene de leverer. De opplever ikke «barnehagebaroner», men et godt og trygt tilbud for barna.

Kunnskapsdepartementet fikk ifjor gjennomført en spørreundersøkelse blant foreldre med barnehagebarn. Den viste at norske foreldre i all hovedsak er svært godt fornøyd med barnehagetilbudet. Men de mest fornøyde foreldrene, er de som har barna i private barnehager. Undersøkelsen viste at private barnehager skilte seg positivt ut særlig når det gjelder fleksibiliteten i åpningstider, kvaliteten på mattilbudet, inneklimaet, standard på bygningen, mulighet for medinnflytelse og bruken av vikarer.

Men det Halvorsen er opptatt av, er ikke kvaliteten for barna. Hun er mer bekymret for at noen skal tjene litt for mye penger.

Halvorsen har sendt to forslag ut på høring. Det ene vil begrense muligheten til å ta ut utbytte fra private barnehager. Det andre vil føre til at det offentlige inndrar deler av verdiene fra private barnehager som legges ned.

Nå kommer det antydninger om at regjeringen kan komme til å droppe det siste forslaget. Det er en forbedring. Men den bør droppe begge. Også egne regler for begrensninger av utbytte er unødvendig og gir uttrykk for en ekkel mistillit mot de private aktørene som har bidratt til at Halvorsens løfte om full barnehagedekning faktisk er oppfylt.

Argumentet for utbyttebegrensninger er at barnehagene får mye offentlig støtte og at pengene skal gå til barna. Det er viktig å sikre kvalitet for barna. Men det gjøres ikke ved å straffe aktører som driver lønnsomt. Det gjøres med de kvalitetskravene det offentlige stiller. Og det gjøres av foreldrene, som ser hva slags tilbud barna deres faktisk får.

I 2005 sa Arbeiderpartiet nei til et tilsvarende forslag fra SV. Ap bør si nei også nå.