Bankenes ansvar

Det norske banksystemet er kundevennlig, målt mot det som finnes i mange andre land.Det er også grunnleggende positivt at en økende del av tjenestetilbudet legges til nett. Det finnes mer fornuftige måter å bruke tiden på enn å stå i bankkø.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen i Stortingets finanskomité, har imidlertid rett i at en rasjonell ordning må organiseres med tilfredsstillende trygghet for begge parter.

Grete Fossbakk tastet et tall for mye da hun skulle overføre 500.000 kroner til sin datter fra Sparebanken Nord-Norge.

Pengene havnet på en DnB Nor-konto. Innehaveren tømte kontoen og spilte bort brorparten av pengene. Hverken DnB Nor eller Sparebanken Nord-Norge vil ta på seg noe som helst ansvar.

Bankenes oppførsel strider med enhver rimelighetsfølelse. At bankene overlater til kundene å gjøre arbeid som tidligere i stor grad ble utført av bankenes egne ansatte, er altså rasjonelt. At et feiltrykk skal kunne føre til nær en halv million kroner i tap, er absurd.

Bankene argumenterer med at det er praktiske problemer ved å knytte navn til kontonummer. Det er mulig, men egentlig finnes det bare to alternativer. Enten får bankene finne en teknisk løsning som øker sikkerheten betraktelig, eller så må de ta det økonomiske ansvaret i åpenbare urimelige tilfeller, lik den Fossbakk har opplevd.

Heldigvis ser det ut til å gå akkurat slik. Det finnes allerede presedens der banker har valgt å gi erstatning (se side 4 ). I tillegg sendte finansminister Kristin Halvorsen igår et brev der hun ber om opprydning.

Og når bankene først setter datafolket i arbeid:

Blant de mindre sympatiske trekkene ved det norske nettbanksystemet er de omfangsrike kid-kodene. De kommer dårlig ut sammenlignet med mer brukervennlig koding i andre land. Hensikten er muligens å lokke kunder over til bruk av e-faktura, men å yte dårlig service har aldri vært noe godt overtalelsesmiddel. Her er det godt rom for forbedringer.