Rangerer innvandrere etter IQ

Nasjonal IQ er en av flere avgjørende faktorer for hvilke innvandrergrupper i Norge som skaper flest gründere, ifølge en fersk vitenskapelig artikkel fra Handelshøgskolen i Bodø. Artikkelen er skrevet av professor i entreprenørskap, Lars Kolvereid, og doktorgradsstipendiat Evgueni Vinogradov.

Ved å sette tall fra Statistisk sentralbyrå opp mot fem ulike, frittstående internasjonale studier, mener de å ha funnet svaret på hvorfor det er flest kinesere blant entreprenører med innvandrerbakgrunn.

- Det er en utvetydig sammenheng mellom nasjonal intelligens og andelen selvstendig næringsdrivende blant innvandrergrupper i Norge, sier Evgueni Vinogradov.

Begrepet «nasjonal intelligens» er hentet fra den høyst omdiskuterte boken «IQ and the Wealth of the Nations», skrevet av den irske psykologiprofessoren Richard Lynn og den finske professoren i statsvitenskap Tatu Vanhanen i 2002. Det er denne boken Vinogradov og Kolvereid vektlegger sterkest i artikkelen sin. Dette studiet, som rangerer ulike nasjonaliteters intelligens, fremholder blant annet at østasiater har høyest intelligens, mens afrikanere har lavest.

Lynn og Vanhanen har ikke selv foretatt intelligensmålinger. Iq-tabellen hentes fra andre forskeres tallmateriale. For de landene der de ikke har funnet allerede eksisterende Iq-målinger, har de selv gjort utregninger ved hjelp av ymse metoder. For eksempel har de regnet ut kineseres intelligens ved å ta for seg målinger gjort for Shanghai og trukket fra seks poeng fordi de antar kinesere i utkantstrøk ikke er like intelligente som storby-kinesere (se egen sak).

Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Carl-Erik Grenness, er sjokkert over forklaringsmodellen fra Handelshøyskolen i Bodø.

- Å presentere slik forskning kan slå svært negativt ut og føre til ubegrunnede fordommer mot enkelte etniske grupper. Dette er av samme type forskning som den som sier at hvite mennesker er mer intelligente enn sorte. Jeg synes det er vanvittig at de presenterer iq-forskning av dette slaget som en forklaring, sier Grenness.

- Forskjellene mellom nasjonene er så små at det egentlig er helt uinteressant.

Professor Lars Kolvereid ser ingen betenkeligheter ved å trekke konklusjoner på bakgrunn av Vanhanen og Lynns undersøkelse.

- Den er muligens mer omdiskutert enn gjennomsnittet, men det finnes ikke bedre tallmateriale på området, sier Kolvereid.

- Betyr det automatisk at materialet er godt nok til å trekke konklusjoner om norske innvandrere?

- Til det motsatte er bevist er dette godt nok til å trekke implikasjoner. Skulle man ikke gjøre det, blir det ren «nice-to-know»-forskning.

Foreløpig har ikke Kolvereid og Vinogradov fått publisert artikkelen. Ifølge Kolvereid selv har de fått den i retur tre ganger fra det internasjonale og anerkjente tidsskriftet «Entrepreneurship and regional developement».

Han tror det skyldes at artikkelen er for kontroversiell.

- Jeg tror vi møter motstand fordi det ikke har vært forsket nok på dette tidligere.

- Betyr ikke det da at man burde gå ut å forske ytterligere på området før man trekker slutninger?

- Å samle inn egen data hadde blitt altfor kostbart, sier Kolvereid og understreker at diskusjonen rundt IQ-forskning er tatt med i artikkelen deres.