Vil gi mer penger til de beste

Bildekunstner Lars Ramberg sitter i Billedkunstnernes stipendkomité som årlig fordeler rundt 42 millioner i stipender til norske bildekunstnere. Han mener ordningen er overmoden for reform.

- Det er bra at vi i det hele tatt har en stipendordning. I Norge er kunstmarkedet svakt og innkjøpsordningen likeså, derfor trenger vi en statlig ordning som kompenserer for dette. Samtidig er jeg kritisk både til hvordan stipendordningen formidles i offentligheten og til hvordan stipendene fordeles generelt, sier han.

Stipendkomiteen mottar årlig rundt 2000 søknader. I 2005 fikk rundt 450 av disse innvilget støtte, opplyser Norske bildekunstnere, NBK.

NBK er billedkunstnernes interesseorganisasjon, og stipendkomiteen Ramberg sitter i er underlagt NBK. Ingeborg Stana sitter i styret, og bekrefter at stipendordningen er oppe til debatt.

- Dette er noe det arbeides med. På landsmøtet til våren vil det komme forslag til forandring av ordningen, sier hun.

Ramberg presiserer at han uttaler seg som privatperson og ikke på vegne av juryen. Han vil allerede nå komme med sine forslag til endringer:

l Satse på et par-tre store signalstipender på minst en million.

l Øke størrelsen og lengden på arbeidsstipendene generelt.

l Etablere et «amatørfiler».

l Legge ned stipendutstillingen.

l Øke størrelsen på garantiinntekt, men uten å straffe høy aktivitet ved å trekke fra annen inntekt, slik som i dag.

- Stipendordningene er ment å skape kontinuitet og stimulere til kunstnerisk virksomhet, slik at det ikke bare er et kommersielt marked som definerer hva som er god og dårlig kunst, sier Ramberg.

Han mener bildekunstnerne må lære av idretten og satse på både eliten og bredden.

- Nå er det slik at mange får litt, men ingen får nok til å gjennomføre store visjoner. Da må man inn i det private. Jeg stoler ikke på at næringslivet er den eneste rette instansen til alene å avgjøre hva som er kvalitetskunst. Det blir for defensivt å overlate til næringslivet alene å sponse enerne, sier Ramberg.

- Personlig hadde jeg aldri kunnet gjennomføre mine prosjekter uten støtte fra både næringsliv og statlige ordninger.

Arbeidsstipendene for bildekunstnere ligger på rundt 150.000 til 169.000 i året.

- En generell oppfatning er at dette skal være en demokratisk ordning, hvor alle skal få litt. Jeg mener ordningen burde være mer dynamisk, med noen store stipender, for å bedre mulighetene til ambisiøse kunstnere. Det gir statusendring både for eliten og den brede kunsten.

Samtidig må de generelle arbeidsstipendene bli større, mener Ramberg.

- Intensjonen er at det skal være et arbeidsstipend, men den er borte. Jeg mener forskere og doktorgradsstipendiater er relevant sammenligningsgrunnlag. Arbeidsstipendet burde ligge på 300.000. Da ville kunstnerne fått mulighet til å konsentrerer seg om kunsten, sier Ramberg.

- Det triste er at det kommuniseres, både offentlig og via jungeltelegrafen, at alle som vil kan søke stipend. Vi må etablere et amatørfilter. Både for å skåne håpefulle uten sjanse og redusere komiteens arbeidsmengde.

4. desember samles stipendkomiteen for siste gang i år. I løpet av ti dager vurderes tusenvis av kunstverk. Hvem som helst kan søke stipender.

- Istedenfor dagens ordning, som er helt åpen, burde søkerne kunne vise til en eller annen for dokumentasjon på at de er profesjonelle billedkunstere. Faglige kriterier er ikke elitært, det er elementært, mener Ramberg.

- Kunst er et fag, og det kreves kompetanse for å utøve det. Slik vil også kunstfaget få autoritet, snarere ennå bli latterliggjort. Vi trenger en kunstdebatt i Norge som fokuserer på innhold, ikke Stutum-spørsmål ˆ la «er dette kunst?», sier han.