Toaletter til besvær

På Tullinløkka i Oslo utenfor Nasjonalgalleriet står ett rødt, ett hvitt og ett blått toalett. De er helautomatiske og for fem kroner kan trengende få inntrede. «Liberté», «egalité» og «fraternité» sier skiltene på takene til de små husene. Dette er kunstverket «Liberté» av Lars Ramberg.

Tidligere Se og Hør-redaktør Knut Haavik har kalt det «utedasser i rødt, hvitt og blått» og forgjeves forsøkt å finne ut hva Nasjonalmuseet, og dermed skattebetalerne, har betalt for det. «Dette medvirker til at folks respekt for kunstnere og de som forvalter kunstmidlene bokstavelig talt går rett i dass,» sa Haavik til NRK i 2005 da han var nyslått medlem av Kulturrådet.

Det er ikke rart redaktøren aldri fikk vite hva kunstverket kostet, for Nasjonalmuseet har ikke betalt Lars Ramberg det han krever. Den 31. januar 2007 forfaller en regning på cirka én million norske kroner. «Liberté» er et av Norges mest omdiskuterte kunstverk.

- Vi kom med siste utspill som vi ikke har vi ikke fått svar på ennå. Men vi har håp om at museet vil innfri sine forpliktelser overfor Lars Ramberg, sier Morten Dahle, som er Rambergs advokat.

- Dette er en pågående diskusjon som vi prøver å få løst. Jeg er ikke interessert i å diskutere dette nå. Vi forsøker å finne en god løsning for alle parter, sier konstituert direktør Anne Kjellberg ved Nasjonalmuseet.

- Eier Nasjonalmuseet kunstverket?

- Nei, det er det striden gjelder. Nasjonalmuseet har ikke kjøpt det, sier Kjellberg, som ikke vil utdype hvordan Nasjonalmuseet ser på dette kunstverket eller hvorfor de mener de ikke har kjøpt det.

Historien om de tre toalettene begynner med planleggingen av hundreårsmarkeringen av Norge i 2003. Utsmykkingsfondet inviterte tre kunstnere til en konkurranse om å lage et monument til å stå foran Eidsvollsbygningen. Per Hess var utsmykkingskomiteens kunstneriske konsulent.

- Eidsvoll har vært et sentralt sted for politisk utvikling og kunst. Komiteen ønsket seg et verk som speilet dette. Eidsvollsmennene var modige og reiste ut av landet. Derfor ønsket komiteen seg en kunstner som arbeidet utenfor Norge og inviterte tre til å komme med forslag. Lars Ramberg var den seirende. Alle var enige i det. Det var et kunstnerisk sterkt arbeide, sier Hess.

Men da konkurransen skal behandles i komiteen for siste gang er stemningen en annen. Ramberg er ikke lenger den soleklare vinneren. Komiteen finner det blant annet betenkelig at JCDecaux, ansvarlig for hovedstadens utendørsreklame, skulle sponse verket.

- Det begynte å komme motargumenter. Kanskje dette var et for sterkt verk, undrer Hess i ettertid.

Hess valgte å trekke seg fra komiteen da det ble klart at Ramberg ikke ville få utsmykkingsoppdraget.

- Det var naturlig for meg å trekke meg, både på faglig og på etisk grunnlag, sier Hess.

«Feigt og banalt» var ordene kunstneren selv brukte om komiteens avgjørelse.

Flere internasjonale medier skrev om den vrakede kunstneren, blant annet det kjente kunsttidsskriftet Artforum. Da kom Nasjonalmuseet på banen. De ville la verket være en del av hundreårsmarkeringen. «Liberté» ble koblet til Oslos vann- og kloakksystem og støpt fast i bakken i forbindelse med «Kyss frosken»-utstillingen sommeren 2005. Knut Haavik og Sune Nordgren braket sammen i tv-debatt.

- Verket har realisert seg selv allerede. Jeg vet at det ikke er et provoserende verk på en billig måte. Men det har hatt økonomiske konsekvenser for meg og det synes jeg er beklagelig, sier Lars Ramberg til Dagens Næringsliv.

For det er altså slik at formalitetene rundt verket har vært uklare hele tiden. Nasjonalmuseet vil ikke erkjenne seg eierskapet. Det er kun den første regningen stilet til «Kyss frosken», som var et eget aksjeselskap, som er blitt betalt.

- Nasjonalmuseet brukte verket aktivt i promoteringen av «Kyss frosken» og av museet selv. At de ikke tar ansvar for det de har bestilt, er uansvarlig. Eller uetisk, om du vil, sier Ramberg.