Njål Berge, rådgiver, Opinion

- Akkurat nå holder jeg på med «Money» av Martin Amis, som kom ut i 1984. Det er litt snålt å sitte 23 år senere og lese om jappetiden.

- Noen gjenkjennelsesmomenter?

- En del av de mer outrerte livsstilene i London og New York på den tiden finner man nå igjen i hverdagslivet i Distrikts-Norge. Man merker at folk har fått penger. Og så har jeg «Turn of the Century» av Kurt Andersen. Jeg er vokst opp på Hamar, men liker forfattere som Bret Easton Ellis og Douglas Coupland, folk som beskriver storbymiljøer jeg aldri selv kunne vært en del av.

- Tjah, Couplands Vancouver har jo noe bestemt provinsielt over seg? Handlingene hans kunne da utspilt seg på Hamar?

- Hah, hvis det hadde regnet mer på Hamar, kanskje! Jeg syntes det var gøyere med Coupland før, med «Microserfs» for eksempel, da han var tydeligere med i miljøet han beskrev. Nå blir det mer at han skildrer utenfra. Og debutboken til Ellis var hans beste... jeg er mer opptatt av innholdet i bøkene enn akkurat det å skrive for å skrive. Ellers har jeg boken om Turboneger på nattbordet. Jeg kjenner jo bassisten der, Thomas Seltzer, det er artig å følge med på hva han har driver med når han ikke er trendanalytiker. Men jeg forventer meg ikke den samme sjokkverdien som i «The Dirt».

- Der forteller medlemmene av Mötley Crüe forfatteren Neil Strauss om en groupie de hadde gjengsex med, og så urinerte de på henne. «Det var ikke det at vi mistet respekt for henne. Vi mistet respekt for oss selv.»

- Respekt har de derimot for Ozzy Osbourne, når han sniffer maur.

- Slikt er det kanskje heller ikke så mye av på Hamar?

- Det mest outrerte derfra er vel krimromaner av Knut Faldbakken.

- Alltid levd et vikarierende dekadent storbyliv gjennom litteraturen?

- Det er nesten flaut å si det, men som tenåring var jeg veldig opptatt av politiske biografier. Trygve Bratteli, John F. Kennedy. For fire-fem år siden leste jeg alt jeg kom over av Zygmunt Bauman.