I dyre spådommer

- JEG ER SÅ FLAU OVER DET jeg har gjort, forteller den 27 år gamle kvinnen med lett rødmende kinn. Hun kikker seg forsiktig rundt i kafeen. Ut fra den sorte enkle drakten, den hvite stramme blusen, og det vennlige, men bestemte blikket, ser hun ut som en kvinne med kontroll. Men fra påsketider ifjor til september samme år, ble hun hektet på spåkonenes telefonrådgivning i en opprivende kjærlighetshistorie. Vennene ba henne dumpe elskeren, men spåkonene var optimistiske. Hun måtte bare gjøre akkurat som de sa, så skulle livet hennes ordne seg - og hun likte de gode nyhetene best.

- Jeg ringte for 100.000 kroner tilsammen. På det verste ringte jeg fem ganger om dagen. Jeg ble aggressiv, fikk ikke sove, og sluttet nesten å spise. Hvis jeg fikk negativt svar hos en spådame, ble jeg sint og slang på røret. Alt dreide seg om å få fremtidshåp, forteller «Anne Helene».

Tenåringsspåmannen. - Det var altfor lett for meg å spå på telefon. Jeg hørte hva som var galt på tonefallet til dem som ringte inn, forteller nitten år gamle Øyvind Riibe Pedersen.

Som 16-åring var han superspåmann, med en maksinntekt på 100.000 kroner i måneden, ifølge ham selv.

- Jeg jobbet døgnet rundt i en periode, ble helt utslitt, fikk vondt i hodet og hadde mareritt om kundene. «Å, nei, håper det går bra med dem. Håper de ikke tar livet av seg.» Jeg fikk en overdose av å spå, kan du si, forteller Riibe Pedersen.

Han droppet raskt ut av skolen, for som han selv sier:

- Det tar tid å få et firma på bena.

For fire år siden startet han spasiden.no, og har nå et tyvetall smådamer og spåmenn til å jobbe for seg. I tillegg har han et webdesignfirma, to limited selskaper i England, og er arrangør av Alternativmessen i hjembyen Hønefoss.

- Jeg disponerer 70 numre, men det er bare 20 spådamer som bruker disse. Noen av dem disponerer flere numre, for de vil prøve ut markedsføring flere steder. De betaler en månedsleie til meg, som dekker inn mine utgifter for leie av numre fra Carrot, forklarer Riibe Pedersen.

Riibe Pedersen beskriver seg som en mindre aktør, fordi han satser på kvalitet i stedet for kvantitet. Han avviser hver måned nye spåkoner som vil jobbe for ham.

- Jeg omsetter for cirka en halv million i måneden, og den inntekten er i hovedsak basert på spånumrene, forklarer Riibe Pedersen.

Men han presiserer at de fleste spåkoner ikke blir rike av det de jobber med.

- 10.000 kroner i måneden er vanlig, mener Riibe Pedersen.

Han innrømmer at mange blir avhengige og at han regelmessig sperrer ute brukere som ringer for over 20.000 kroner i måneden.

- Øyvind Riibe Pedersen har i fire-fem måneder kjøpt en serie på 25-30 numre av oss. Han er en middels stor kunde innenfor dette segmentet, hos oss. Han er en ung og ambisiøs businessmann, sier André Jensen, administrerende direktør i Carrot Communications.

Delt bransje. Spåtelefonmarkedet kan grovt sett deles i to: aktørene som organiseres under Teletorg på den enes siden, og de såkalte direktefakturerte tjenestene på den andre. Tjenestene er identiske, numrene til forveksling like og annonsene står side ved side i avisen. Men det er kun spåtjenestene på Teletorgets 820 og 829-numre at kunden har klagemuligheter til et eksternt klageorgan: Teletorgrådet.

Spåtjenester på Teletorg omsetter hvert år for omlag 100 millioner kroner ifølge Samferdselsdepartementet. De uregulerte spådomstjenestene anslås å beløpe seg til 150 millioner årlig. Mange spåfolk har valgt å organisere seg både på Teletorg, der spåtelefonregningen kommer samtidig med den ordinære, og med direktefakturerte tjenester. På den måten mister man ikke kunden når vedkommende får nummeret sitt sperret for Teletorgnumre på grunn av høye, ubetalte regninger.

Ringte fra barnehagen. Da «Anne Helenes» telefon hennes ble stengt for Teletorgtjenester, begynte hun å betale med Visa. Regningene hopet seg opp i postkassen. Hun gikk nesten ikke ut av leiligheten, begynte å lyve til alle rundt seg, og droppet vennene. Hun begynte å ringe spådamene fra jobben. Etter hver samtale følte hun en indre ro, som raskt gikk over til rastløshet.

- Jeg hadde nøkkel til barnehagen og låste meg inn etter arbeidstid. De høye regningene ble selvfølgelig oppdaget av bestyreren. Hun ba om en spesifisert telefonregning, og ut fra tidspunktene fant hun ut at det var meg. Jeg fikk sparken, det var fryktelig pinlig. Det tok meg måneder å betale det jeg skyldte, forklarer hun.

«Anne Helene» forteller at hun aldri hadde hørt om spåavhengighet, eller trodd at hun kunne ødelegge livet sitt på spåtjenester. Hun visste heller ikke hvor hun kunne søke hjelp eller klage på regningene.

Hun fikk hjelp av foreldrene til å ta opp et banklån for å betale tilbake gjelden. Hun betaler fortsatt på lånet, og går jevnlig til psykolog.

- Ikke en eneste av spåtelefonene var verd det, sier «Anne Helene».

Hjelpetelefon. På Mental Helses hjelpetelefon har de merket en økning i antall henvendelser fra mennesker som er blitt avhengige av spåtelefoner.

- Vi mottar rundt 20 samtaler i uken fra mennesker som har brukt spåtelefoner, og som derfor sliter med psykiske eller økonomiske problemer, forteller Birgitte Finne Høifødt, informasjonsleder i Mental Helse.

Hun forteller at enkelte blir så paralysert av spåkonenes råd at de ikke klarer å ta den enkleste avgjørelse selv. En innringer hadde blitt fortalt av en spådame at noe dramatisk kom til å skje, og at hun måtte forberede seg. Hun solgte derfor huset, sluttet i jobben og ga bort alle pengene til veldedige organisasjoner. Hun satte seg ned for å vente.

- Ingenting skjedde. Resultatet ble økonomisk ruin og depresjon, og på den måten gikk spådommen i oppfyllelse, sier Finne Høifødt lakonisk.

For selv om Samferdselsdepartementet definerer spåtelefoner som en underholdningstjeneste, ser det ut til at flertallet av både spåkonene og innringerne synes spådommer er langt mer alvorlig enn som så. Finne Høifødt forteller at de som ringer til dem er helt vanlige mennesker som ofte er midt i en livskrise - det kan være skilsmisser, økonomiske kriser eller alvorlige depresjoner - og bruker spådamene som psykolog eller livsveileder. Flere ringer for beløp i opp til hundre tusen kroners-klassen.

- De skor seg på folk som ligger nede, mener Finne Høifødt.

«Line» har selv jobbet som spåkone, men jobber nå i helse- og sosialomsorgen i hjembygda. Hun har hatt desperate mennesker på døren utenfor huset hennes som vil bli spådd, og andre faste innringere som har fått tak i henne på hennes privatnummer midt i julemiddagen. Enkelte synes hun så synd på, at hun ringte dem tilbake fra privatnummeret sitt.

- Det som gjør spådomsproblemet dobbelt, er at det gir deg et glimt av et lykkelig liv. Om et halvt år skal du få det fantastisk. Det har du veldig lyst på når du er deprimert, og da blir du desto mer deprimert når det ikke innfris. Intelligente, oppegående mennesker ringer til spådamer når livet er vanskelig. Men hvis du er fornøyd med livet ditt, så ringer du ikke, sier Line.

Den første spåkonen. - Jeg er spåkone, ganske enkelt. Jeg blir irritert når folk kaller det noe annet. Jeg spår om fremtiden. Det kan være ganske enormt. Vi må være veldig forsiktige, sier spåkone Åse Vestli.

Hun har en forsiktig og myk avrundet stemme, som om den er blitt slipt ned etter mange års bruk.

Åse Vestli har tilbudt sine spåtjenester «til folk flest og globalt», som det står på visittkortet hennes, siden 1989. Først over telefon med giroinnbetaling tre dager i forkant, siden som den første spåkonen på Teletorg. Spårommet hennes i trehuset i Saltnes står alltid parat, fylt med spåeffekter og en døsig abyssiner med navnet Gutten. På hyllen står en liten kattefigur for dem som har mistet et kjæledyr, og en rød plastrose for dem som spør om kjærlighet.

- Jeg tenner et lys og sender varme tanker. De sier det hjelper. Så lar vi kosmos ordne opp i resten, forklarer Åse Vestli.

Der kosmos kommer til kort, prøver Teletorgrådet å ordne opp.

- Hvis du for eksempel har ringt en spådame som annonserer at hun er klarsynt og forteller deg hvor du kan finne katten din, så kan du klage på den tjenesten hvis katten din ikke er der hun lovet, forteller Terje Hermanrud, jurists og saksbehandler i Teletorgrådet.

En slik klage har de behandlet, og klager fikk medhold. Hermanrud anslår at Teletorgrådet har krevd inn bøter fra operatører på rundt 150.000 de siste tre årene. I tillegg er det mye som gjøres opp på kammerset, mellom Teletorgrådet og Telenor, eller andre aktører.

- Vi prøver å hjelpe folk som tar kontakt med oss før det går formelt til Teletorgrådet. Noen ganger sier folk til oss. «Ja, jeg har ringt. Jeg var i en personlig livskrise. Men jeg har ikke råd til å betale dette.» Da ringer vi våre kontakter i teleselskapene, og de kan være lempelige og kutte i regningen til fordel for brukerne, forteller Beate Jacobsen, leder i Teletorgrådet.

Korthandleren fra Bjørkelangen. Kristin Over-Rein driver tidsskriftet Tarotisten og har lenge vært opptatt av den manglende etiske bevisstheten hos mange profesjonelle spåkoner.

- Du har de seriøse spådamene som bruker tarot til livsveiledning og virkelig vil hjelpe folk, og så har du de som er spåkoner kun for pengene. Samtidig er det mange som bare ringer inn for tull, sier Over-Rein.

- Problemet oppstår når en useriøs spådame får en seriøs kunde, mener hun.

Over-Rein står også bak nettforumet, tarotnorge.com, hvor diskusjonene går høyt og lavt spåkonene imellom. Mange er usikre på om det finnes etiske regler, på hvor innringerne skal henvende seg hvis de har en klage, og hva de selv skal gjøre seg hvis de får innringere som virker ustabile.

- Det er jo en bransje hvor de fleste gjemmer seg bak fiktive navn, også på diskusjonsforumene. Da kan en jo spørre seg hvor seriøse de er, sier Over-Rein.

Selv er Over-Rein opptatt av kursing. Over-Rein tror ikke man kan spå i fremtiden, men ser på Tarotkort som instrument for selvutvikling, men sier at enkelte driver med det motsatte - de skaper avhengighet og hindrer egenutvikling.

- Det er et stort problem at så få vet hvor de kan klage. Det er mange i bransjen som aldri har hørt om Teletorgrådet og at det finnes retningslinjer for god spåing, forteller Over-Rein.

Men selv om spåkonen er organisert under Teletorget, er det ingen garanti for at kunden har et sted å gå med klager. En av Teletorgets største tilbydere av numre innen spåtjenester nekter å betale inn penger til Teletorgfondet, og er dermed unndratt den eksterne kontroll- og klageordningen.

Knute på tråden. - Jeg vet at vi har reddet noen liv med dette, sier Robert Hercz. Han snakker om Teletopias rutiner for å håndtere selvmordskandidater. Han sier det skjer et par ganger i året.

Hercz er administrerende direktør i Teletopia og en av de største tilbyderne av teletorgnummer i Norge. Teletopia har blant annet TV 2, Rikstoto og Flytoget som kunder, samt en rundt hundre spåkoner og spåmenn.

- Noen har sterk intuisjon, noen bruker krystallkule, noen spår i grut, disse tingene har lang tradisjon i Norge, sier Hercz.

Spåkoner og -menn, som Afrodite, Shiva og Tarotkongen, annonserer på spåsidene i Dagbladet, og i det Hercz-eide alternativbladet Medium.

- Mange av dem som ringer spåkoner og astrologer er på jakt etter en rådgiver i ulike situasjoner. Det å motta telefon fra en som søker råd kan ikke tas alvorlig nok, fordi man derved forvalter andres skjebne.

Teletopia valgte i 1998 å bryte samarbeidet med Teletorgrådet og Teletorgfondet. Konflikten endte i lagmannsretten. Teletopia valgte på samme tid å etablere sitt eget klageorgan. Hercz forklarer at selskapet har en rekke frilanskontrollører, i tillegg til at de rundt 50 ansatte i Teletopia bytter på å ringe spåkonene anonymt, med jevne mellomrom.

- Vi har i alle år hatt et eget nummer man kan ringe til døgnet rundt, der er det et levende menneske som svarer, forklarer Hercz.

Han bekrefter at Teletopia ikke har en egen avdeling eller en fast person som driver med dette, men sier de har rimelig god oversikt. Han opplyser at Teletopia har vært forskånet for alvorlige klager de siste par årene.

Om tre uker blir spåkoner og menn med Teletopia-numre invitert på julebord og seminar på danskebåten. Da har de rollespill om kundehåndtering og lærer hvem som skal kontaktes ved selvmordstilfeller.

- Vi tar kontakt med dem som skal kontaktes i de tilfellene. Vi utkaller de som må utkalles. Vi penser de fleste som har problemer inn på Kirkens SOS, forteller Hercz.

Ikke overraskende sier også Øyvind Riibe Pedersen at han er opptatt av kvaliteten på spåtjenestene og regelmessige kontroller, slik at det ikke skjer feil «hvor liv går tapt».

- Vi vet om folk som har tatt livet av seg etter å ha ringt spåtjenester. Men det bør du kanskje ikke skrive. På den annen side kan det føre til strengere kontroller, og det er bra, sier Riibe Pedersen.