Det store fondet

Det er riktig, men det forvirrer åpenbart endel mennesker.

Sist ut i så måte er samfunnsøkonomen Arno Mong Daastøl som i et leserbrev i DN igår kritiserer konsernsjef Idar Kreutzer i Storebrand. Daastøl, som er doktorand ved Finanzwissenschaft ved Universität Erfurt, mener oljepenger er annerledes enn andre penger siden det er fordringer på utenlandske ressurser. De kan derfor utelukkende brukes til import - eller gis bort, skriver han.

Her forveksler han pensjonsfond og valutareserve. Valutareserven er resultatet av handelen med utlandet. Fondet er derimot resultatet av skatter fra oljeselskapene og inntektene fra statens direkte økonomiske engasjement, SDØE. Oljeselskapenes eksport skjer i dollar og påvirker valutareserven, men fortjenesten veksles om til norske kroner som blant annet brukes til å betale skatt til staten. Staten sender kronene videre til en egen konto i Norges Bank, som veksler kronene om til de valutaer den trenger for å plassere pengene i utlandet.

Det er selvsagt intet prinsipielt i veien for at denne siste handelen går motsatt vei. Vil staten hente penger ut fra sin kronekonto, må Norges Bank betale ut fra kronekontoen og selge aksjer eller obligasjoner i utlandet for et tilsvarende beløp.

Hadde Daastøl hatt rett, ville det ikke vært mulig å hente ut flere titalls milliarder kroner fra fondet for å dekke (det olje- og aktivitetskorrigerte) underskuddet på statsbudsjettet hvert år. Som kjent er det ikke bare mulig, men en årlig foreteelse.

I tillegg er det kroneverdien av fondet som er avgjørende for hvor mye oljepenger handlingsregelen tillater oss å bruke. En streng tolkning av denne regelen tilsier at finansminister Kristin Halvorsen har fire milliarder færre kroner å bruke når valutaendringer spiser opp 100 milliarder kroner. Det vil merkes i mange kroker av Norge.