Olje-baronens ville ritt

«KLOKKEN HAR SNART PASSERT midnatt og jeg må tilstå at min 41-årsdag ser ut til å bli noe spesiell. Det er litt underlig hva fire dager i glattcelle og isolat gjør med en, men nå er jeg overflyttet og har det litt greiere. Det verste var i grunnen det å ikke få røyke.»

Forretningsmannen Magne Meier sitter i en celle i Oslo kretsfengsel og forfatter et brev til sine venner og samarbeidspartnere. «Det er veldig viktig at vi alle står sammen og at vi lykkes med alt det viktige vi skal utrette,» skriver han. «Såvidt jeg vet har det ikke stått noe i pressa ennå, men du vet jo aldri. Hvis noe skulle komme på trykk får vi vurdere hvorvidt jeg skal trekke meg/mitt navn fra huset inntil jeg blir ÜfrikjentÝ. »

Når han ikke skriver, leser han. Han leser Jens Bjørneboe, Gert Nygaardshaug og Bibelen. Han har også bestilt Koranen på norsk, men den fantes ikke i fengselsbiblioteket.

Til tross for at han er siktet for grovt bedrageri, er Magne Meier optimist. Fra isolatet innser han ikke at spillet er over, at flere av samarbeidspartnerne i Oslo og London har gjennomskuet ham. Derfor skriver han et notat til sine samarbeidspartnere, en liste over hva de må gjøre mens han sitter i forvaring; Etablere en African Oil Association, finansiere Islamic Bank i Norge, finansiere tankbåter, fiskeflåter, arrangere åpningsfest av African House i Oslo, skaffe Somalia konsulatstatus i Norge, få istand statsbesøk, selge gull fra Burkina Faso og handle libyske dinarer. Få orden på vinproduksjonen i Øst-Afrika.

På papiret er Magne Meier en mektig mann i det afrikanske miljøet i Norge. På papiret.

Rådgiveren. Somalias statsminister, den 52 år gamle Ali Mohammed Gedi, har en jobb som er tøffere enn de fleste statsoverhoder. Hans eksilregjering i Kenyas hovedstad Nairobi skal få orden på et land dirigert av krigsherrer og klaner og herjet av 13 år med borgerkrig. Somalias hovedstad Mogadishu er fortsatt så utrygg at Gedi må ha sine kontorer i Kenyas hovedstad Nairobi. Statsminister Gedi trenger all den hjelp han kan få. En av dem som skal hjelpe ham, er den unge politikeren Abdirahman Leeban. Det er ti år siden Leeban kom til Norge fra Mogadishu, nå har han innsett at de 17.000 somalierne som bor i Norge, behøver en representant i Norge. Han innser at de somaliske flyktningene som er spredd rundt i Europa, kan bli viktige i gjenoppbyggingen av Somalia. Leeban drømmer om å opprette et somalisk generalkonsulat i Oslo.

Men også han trenger hjelp. Ved en tilfeldighet møter han forretningsmannen Magne Meier. Meier forteller at han sitter på oljeforekomster i Sudan, at han har vært rådgiver for pakistanske myndigheter og for den polske ambassaden i Norge, og at han er mannen som kan hjelpe med å etablere et somalisk konsulat i Norge. Han legger ut om at han sitter på oljelisenser i Somaliland, at han har kontakter på høyt politisk plan over hele det afrikanske kontinentet. Men først og fremst forteller han at han har et hjerte som banker for Afrika. Meier foreslår at det somaliske konsulatet kan få flytte inn i hans kontorlokaler i Tollbugata 19. Husleien spanderer Meier.

Samtidig som Abdirahman Leeban jobber for at hans konsulat skal få offisiell status i Norge, forteller Magne Meier at han kan gjøre en enda større jobb for Somalia. Han tilbyr seg å bli den somaliske regjeringens spesialrådgiver. I mai i år reiser Leeban og Meier til Kenya for å møte statsminister Ali Mohammed Gedi. Gedi tar imot de to med åpne armer, og utnevner Meier til sin rådgiver. Da Meier kommer hjem til Oslo, får han raskt trykket opp visittkort. «Magne Meier, Special advisor for prime minister/general consul». At han er generalkonsul legger han til for egen regning. Også det norske utenriksdepartementet får beskjed om utnevnelsen.

Det hverken statsministeren eller konsulen vet, er at Magne Andreas Meier er en oljebransjens Baron von Münchausen. I årevis har den tidligere direktøren i Vålerenga og den tidligere salgskonsulenten i Finance Credit ridd på en kule av løgner, løfter og vidløftigheter. I februar 2001 avslørte Dagens Næringsliv at Meier forsøkte å selge andeler i det sudanske oljeselskapet Sudaco - et selskap som ikke eksisterte og som ikke hadde noen rettigheter i det afrikanske landet. Men den ubehagelige medieoppmerksomheten dempet aldri Meiers ambisjoner om å gjøre seg selv til den afrikanske oljeindustriens redningsmann.

Investoren. I begynnelsen av desember 2002 etablerer Magne Meier selskapet «Inverse International ltd» i London. Meiers medeier i Inverse er den indiskfødte forretningsmannen Rakesh Rajan, aksjekapitalen er på 100 pund og firmaets adresse i Clarendons Gardens i London er Rakesh Rajans privatbolig. Ideen med selskapet er å sikre seg oljerettigheter i fattige afrikanske land, for så å selge dem videre til større, multinasjonale oljeselskaper.

Inverse International gjør kometkarriere, bare to uker etter selskapets stiftelse kunngjør Somalilands mineral- og energiminister M. A. Farah at han har inngått en betydelig kontrakt med Inverse International og Magne Meier om oljeutvinning. Selskapets direktør Magne Meier er selv i Hargeisa og fremforhandler avtalen. Minister Farah er en mann som trenger all den hjelp han kan få. Den lille utbryterrepublikken fra Somalia har ikke fått noen internasjonal anerkjennelse, og er en av verdens fattigste. Farahs store problem har vært at flere av de selskapene som har dukket opp for å sikre seg oljerettighetene i landet, har vært svindlere. Noe som har ført til at ministeren er blitt gjort til latter i lokalpressen. Nå er han sikker i sin sak, ministeren går raskt ut i pressen og lovpriser Meiers selskap.

- Inverse International er et selskap som både har finansiell styrke og den tekniske kompetansen til å foreta både leteboring og utvinning. De selskapene som har pleid å komme til Somaliland, har stort sett vært meglere - og ikke ordentlige selskaper. Dette er et ekte selskap med lang erfaring i Sudan, Saudi-Arabia og Europa, uttaler ministeren.

Noen uker senere kan avisen Somaliland Times fortelle at avtalen er kansellert og at Inverse International er et hult selskap uten kapital og kompetanse. Ministeren blir nok en gang gjort til latter.

Men Magne Meier lar seg ikke knekke, atlaset er hans fremste arbeidsredskap. Nå setter han fingeren på et annet afrikansk land: Mauritania.

Eksperten. Det engelske advokatfirmaet Norton Rose er en internasjonal tungvekter innen olje og energi. Det har 20 kontorer i 17 land. Målt i inntekter var selskapet ifjor blant de 66 største i verden. Inntil 2003 var en av selskapets nøkkelmedarbeidere en advokat ved navn Malcom D. J. Groom. Groom hadde i en årrekke vært en av toppfigurene i britisk oljerådgivning, han var den israelske regjeringens rådgiver i naturgass-spørsmål, hadde vært British Gas rådgiver i Nordsjøen og var leder av Nortorn Roses internasjonale energigruppe. I januar 2003 får han besøk av Magne Meier fra Oslo. At Malcom D. J Groom ikke leser somaliske aviser, skal være ham tilgitt. Som så mange andre forestiller Malcom Groom seg at Magne Meier er en størrelse i den internasjonale oljeindustrien.

Malcom Groom gir raskt følgende anbefaling til Magne Meier:

«Magne har engasjert Norton Rose som rådgiver i hans olje og gassutvinningsaktiviteter på flere felter i Afrika. Vi har arbeidet med ham siden 2002. Dette har innbefattet forhandlinger med involverte regjeringer, vi introdusert ham for store oljeselskaper, strategiske partnere og tekniske operatører som vil dekke kostnadene med utvinning og utvikling. Forhandlingene med Sudan og Somaliland er på mer enn 80 millioner dollar, og hvis Magne får suksess i sine videre diskusjoner med potensielle medinvestorer, vil det gi ham en substansiell profitt. Uansett, disse forhandlingene pågår nå, olje og gassaktiviteter er i sin natur «high-risk, high-reward» og det er ingen garanti for at han vil lykkes med å ferdigstille disse avtalene.»

I likhet med Groom er det mange som tror på Meiers overdådige forestilling om at han skal finne olje i Afrika. En av dem - en småentreprenør fra Oslo - pantsetter hus og hjem for å investere nærmere tre millioner kroner i Meier. Entreprenøren må stadig betale for reiser til Afrika. Oljeinntektene blir det mindre av. Den høyt respekterte oljerådgiver Malcom Groom sier etterhvert opp sin jobb i Norton Rose og begynner som rådgiver i Meiers inverse. Et katastrofalt karrierevalg.

Full kollaps. Mauritanias hovedstad Nouakchott ligger på en gresslette omringet av Sahara-ørkenen og er en av de nyeste hovedsteder i verden. Hit kommer direktør i Inverse International ltd, Magne Andreas Meier, den 17. januar 2004. Han kommer sammen med oljeadvokaten Malcom D. J. Groom og to representanter for selskapet Phoenix Petroleum &Energy. Meier blir tatt imot med åpne armer av ministre og andre spillere i den lokale oljesektoren. Meier formelig flyter over av forslag. Han vil inngå en joint venture med den mauritanske regjeringen om rettighetene til flere on- og offshore oljeblokker. Regjeringen skal få fem prosent eierandel av Inverse, selskapet han sier har filialer i Finland, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og i Asia. I virkeligheten har Inverse kontorer i en leilighet i London og 100 pund i aksjekapital.

Meier lover å forsyne landet med et fabrikkskip for fiskeforedling, i tillegg påtar han seg å pusse opp et av byens få hoteller, det nedslitte Hotel El Ahmedi. Det skrives «Memos of Understanding», og da Meier kommer hjem til Oslo, begynner han å spre prospekter for å få inn nye investorer til sitt eventyr i Mauritania.

To uker etter Meiers besøk i Nouakchott, mottar han et brev fra «Ministere de L´hydraulique et de L´energie» som forteller at avtalene er klare til å undertegnes så snart Meier har fått godkjenning fra norske myndigheter, sine investorer og har klart å mobilisere de store oljeselskapene som er nødvendige for operasjonen. Magne Meiers engelske partner, Rakesh Rajan forklarer det som skjedde på følgende måte.

- Jeg traff Magne Meier i London sammen med en norsk politiker, Henning Holstad. At han hadde politikere i omgangskretsen, tolket jeg dit hen at han hadde innflytelsesrike venner, derfor torde jeg å satse på ham. I tillegg hadde han kontakt med Malcom Groom, som heller ikke er noen Mikke Mus. Vår idé var å skaffe oljelisenser og selge dem videre til de store selskapene. Landene vi satset på, var desperate etter utenlandske investeringer, og vi var nær flere kontrakter. Men til slutt viste alt seg å være en vill drøm. Ingenting skjedde. Inverse International tjente aldri en øre, det er lenge siden selskapet meldte oppbud, sier Rakesh Rajan.

- Jeg har vært med Meier i noen sammenhenger, for å gi ham noen råd, sier Fremskrittspartipolitikeren Henning Holstad, som er mest kjent for sine vidløftige handler med glassperler i Togo.

- Han har forsøkt å skape noe business, men det blir bare surr. Jeg har sagt det til ham lenge; businessen din blir bare kaos. Finn deg en jobb, begynn å gå med avisa eller noe sånt. Det har vært mitt råd, sier Holstad.

- Jeg har ikke noe å si om Inverse. Farvel, er oljeadvokat Malcom D. J. Grooms korte kommentar.

African House. For direktør Magne Meier er Inverse International langt fra historie. Til tross for de råtne og halsløse oljeprosjektene er han rådgiver for Somalias nye statsminister. Det er i det minste en realitet. På kontorene i Tollbugata henger han opp bilder av seg selv med rekken av alle de afrikanske ministrene han har møtt. Han viser dem gjerne frem til de som måtte passere. Den største ubehageligheten er at det til stadighet dukker opp torpedoer som ville ha valuta for sine investeringer i oljeprosjektene. Men Meier fortsetter å legge planer, han bestemmer seg for å skape et «African House», et samlingssted for afrikanere i Oslo. Meier bestemmer seg for å satse på bygården Kirkegata 30 midt i Oslo. Deler av det afrikanske miljøet i Oslo er henrykt når Meier forteller at han har kjøpt gården for 37 millioner kroner. Snart skal huset fylles med afrikanske restauranter, reisebyrå, internettkafé og en konsulatseksjon for landene Eritrea, Sierra Leone, Mali, Guinea Bissau, Mauritania, Ghana, Guinea og Namibia. I tillegg skal det bli plass til de to bankene han sier han skal etablere i Norge: Islamic Bank og African Bank of Commodities. Bankene skal blant annet drive handel med gull og diamanter.

Meier hyrer inn flere konsulenter for å utvikle strategier for African House, etterhvert er kontorene i Pilestredet fulle av aktiviteter og optimisme. Under giverlandskonferansen for Sudan i Oslo i sommer sitter Meier langt fremme i salen, han stiller opp på Sudan Scandinavian Business forums møter i Oslo, under minnestunden for Sudans visepresident John Garang i Lovisenberg kirke sitter han på første benk. Meier vil vise seg som Afrikas beste venn. Han tropper opp i flere finansinstitusjoner i Oslo og ber om finansiering av «African House». I møter forteller han at han har ansvaret for å innføre en ny valuta i Somalia. Samt at han er aktiv med å utvikle en ny finanspolitikk for landet.

Før sommeren dukker Meier opp på kontorene til Cultura Bank på Holbergs Plass i Oslo. Banken spesialiserer seg på «ethical banking» og er forpliktet til at bankens midler skal lånes ut til prosjekter som er samfunnsnyttige, som respekterer menneskerettighetene og som ivaretar miljøhensyn. Meier mener øyensynlig at bankens profil stemmer overens med hans egen. Cultura Bank gir Meier avslag på finansiering av «African House», så Meier forsøker å skaffe seg penger på annen måte. Han ber Cultura innløse en sjekk på 381.758 euro - drøye tre millioner kroner.

Sjekken forteller om en oppsiktsvekkende transaksjon. Millionene er betalt av «Societé Nouvelle d´Exploitation de la Tour Eiffel», selskapet som driver og forvalter de kommersielle aktivitetene rundt Eiffeltårnet i Paris. I et følgebrev til sjekken står det at Eiffeltårnets eiere skal betale de tre millionene for fire prosent av aksjene i oljeselskapet Inverse og deres oljekonsesjoner i Yemen, Mauritania og Somaliland. Mottager er Magne Meiers engelskregistrerte selskap Tradewinds Finance ltd. Transaksjonen er sikret av Deloitte/Touche, står det videre i følgebrevet.

Skal man tro på sjekken, er Inverse International nå verdsatt til nesten 100 millioner kroner. Magne Meier får 25.000 kroner i forskudd på sjekken. Noen uker senere melder utstederen av sjekken, den franske banken Bred, at sjekken er falsk. Cultura Bank anmelder Magne Meier til politiet.

Razzia. Den andre uken i August i år slår Finans- og miljøkrimseksjonene ved Oslo politidistrikt til mot Tollbugata 19. Over lengre tid har politiet arbeidet med å avdekke en brevgirosvindel i millionklassen i Oslo. Politiet mener å knytte Magne Meier til brevgirobanden. Tre politibetjenter tar med seg det de finner av papirer og dokumenter på Magne Meiers kontorer. Magne Meier blir siktet for grovt bedrageri.

Sakte går det opp for Magne Meiers entusiastiske team i Tollbugata at de er ført bak lyset. Han har aldri kjøpt lokalene som skulle bli «African House», han har ikke betalt husleie for kontorene. Han har ikke betalt lønninger. Alt er bare luft og løgner.

I dagene etter arrestasjonen setter en sjokkert konsul Abdirahman Leeban seg ned og skriver et brev til Utenriksdepartementet. «Før jeg kommer inn på brevets målsetning og innhold, takker jeg Afrika-avdelingen for deres støtte og samarbeid når det gjelder å fremme utvikling og demokrati i vårt land. Jeg har tidligere hatt møte med dere sammen med Magne Meier som rådgiver. Jeg vil med dette gjøre kjent at Magne Meier sitter i varetekt grunnet saker som jeg ikke vet om, men som betegnes som alvorlig. På bakgrunn av dette, informerer jeg at ikke kan forholde meg til ham så lenge den saken pågår. Jeg er fullstendig engasjert i somaliske spørsmål og gjør mitt beste for å ivareta somaliernes interesse, dette i tråd med norske lover og prinsipper. Jeg avslutter med å fornye min takknemlighet for deres støtte og forståelse».

Onsdag denne uke reiser Leeban til Trento i Italia for å møte statsminister Ali Mohammed Gedi. Han vil fortelle ham historien om Magne Meier ansikt til ansikt. Knappe fire måneder etter utnevnelsen avsetter statsminister Ali Mohammed Gedi Magne Meier som sin personlige rådgiver.

***

Fredag 26. august, Oslo tinghus, sal 128. Magne Meier entrer rettssalen med et opplagt smil. Han har lilla skjorte med matchende lilla slips, i det han skal gå i vitneboksen, forlanger politiadvokat at fengslingsmøtet skal gå for lukkede dører. Retten beslutter at Magne Andreas Meier skal varetektsfengsles for to nye uker.

Hittil er 13 personer siktet i brevgirosaken. Fire er i varetekt. En av Magne Meiers forretningsforbindelser er internasjonalt etterlyst.

Magne Meiers advokat Egil Jarlsett vil ikke kommentere siktelsen mot Meier.