På nattbordet

- Jeg tror jeg ble ringt opp av denne spalten i 1994.

- Forgjengeren min lærte meg å alltid replisere: Det vet jeg jo, men så mye spennende du har lest siden da!

- Det er alltid mange musikkbøker på mitt nattbord. Jeg er nettopp ferdig med en biografi om Eric Clapton. Jeg var vel litt skuffet over at det sto lite om ham som musiker, men desto mer om alle kvinnene i hans liv. Men slik må det vel være når hovedpersonen spiller blues. Og nå leser jeg om den første produsenten til Rolling Stones, Andrew Loog Oldham. Han prøvde å starte et plateselskap på idealistisk grunnlag, det gikk ikke så bra.

- Den ene musikkbiografien som har dukket opp flere ganger i denne spalten er «The Dirt» om Mötley Crüe.

- Den har ikke jeg lest, men så ligger da hardrock utenfor mitt interessefelt.

- Sangeren i Superfamily fortalte at det eneste han leste var bøker om boksing.

- Ha ha, det ligger nok også utenfor mitt felt. Jeg leser mest om det du gjerne må kalle rock, fra si, 1962 til 1975.

- Homer Simpson mener det er vitenskapelig bevist at rocken var på sitt aller beste da.

- Jeg holder ellers på med Rossaviks biografi om Einar Førde. Jeg hadde gleden av å jobbe litt med Førde da han var kringkastingssjef, og var imponert av hans evne til strategisk tenking. Av skjønnlitteratur i det siste har jeg lest den siste til Jo Nesbø, jeg er glad i å lese krim om sommeren. Og så var jeg nylig i Sicilia der jeg leste Peter Robbs «Midnight in Sicily». Sicilia er jo en fantastisk kulturell oase, ikke minst matmessig. Samtidig er det en fascinerende kobling av politikk og mafia.

- I den nyutgitte boken «Kriminelle organisasjoner» står det om sammenhengen mellom britenes sans for sitron i teen, og mafiaens fremvekst. Sitronlunder krever nemlig betydelig investering og er sårbar for sabotasje, utmerkede kår for slemme mennesker som kan gi lån.

- Mafiaen har sett forretningsmuligheter i å skape og fjerne frykt. Mens banker vurderer risiko, jobber mafiaen ut fra frykt.

- Noen bok du ikke har lest?

- «Seierherrene» av Roy Jacobsen ga jeg opp. Den var kjedelig.