Lykkelig i Luster

-Velkommen til Paradis! En nordnorsk røst baner seg vei gjennom frodige bringebærbusker. Klokken nærmer seg midnatt, men arbeidsdagen er ikke over for bringebærbonde Valborg Heløy i Sognefjordens innerste arm, Vetlekroken i Luster.

Det var fjord, fjell og et deilig klima som lokket Valborg og hennes amerikanske ektemann David Parmentier hit for 19 år siden. To ble til seks, og i dag er familien en av få fastboende på sørsiden innerst i Lustrafjorden, i en av landets største bringebærkommuner.

Økologisk bringebærproduksjon er hovedgeskjeften for familien. Ifjor leverte gården 1,6 tonn bringebær i løpet av fire uker.

- Folk skriker etter bærene. De fleste går til Lom, der de setter pris på gode norske varer og er villige til å betale litt mer. Vi leverer også til restauranten «På høyden» i Bergen. Før hadde vi sauer, guidede kajakkturer, padlekurs og utleie av stabburet. Men turistsesong og bærsesong er dårlig kombinasjon - vi står opp klokken fem og er ikke i seng før midnatt. Bærene skal vannes, plukkes og fryses. Det er bare jobbing og soving, sier Valborg, som opprinnelig er fra Bodø.

- Er det verdt det?

- Det var nedtur ifjor da vi var ferdig med sesongen og oppgjørets time var kommet. Prisen går ned og utgiftene opp. Men varen er etterspurt, og vi har mange opplevelser knyttet til gården. Så det er mye opplevelse og lite cash, sier Valborg.

Like ovenfor fjorden for Valborgs bringebærgård foldes 15 par hender rundt et dekket bord. Store deler av familien Hovland er samlet til hageselskap på olsokdag for å feire dåpen til lille Selma. Hun fulgte med på flyttelasset da foreldrene Kjetil Hovland (40) og Tone Thomassen (34) vendte hjem til Luster med Kristina (3) og Herman (7) etter 12 år i Oslo.

- Vi flyttet fra det optimale: Barnehageplass, god skole, gode jobber og hus på Holtet i Oslo. Men med en gründer i magen var vi avhengig av hjelp. Her er det lettere å få barnevakt med besteforeldre like i nærheten, og det tar fem minutt å sykle til jobb, barnehage og skole. Her er en enormt fin natur med et utall muligheter - og kommunen har masse penger, sier Kjetil Hovland, én av få som går mot flyttestrømmen.

Inntekter fra vannkraftutbygging har gjort Luster kommune søkkrik, og med støtte fra kraftkommunens næringsfond startet Hovland ifjor sommer «Digital Etikett», som leverer digitalproduserte etiketter i små og mellomstore opplag til industrien.

Takket være kraftpengene har kommunen et godt tilbud til eldre. Luster er én av 112 kommuner som kan tilby brukertilpasset enerom med eget bad og wc i pleie- og omsorgstjenesten til dem som ønsker det.

- Vi bor i et av verdens rikeste land, i en av landets beste kommuner, så det er et paradoks at folk flytter herfra, sier Hovland.

- Kanskje er det mulig å snu utviklingen. Man snakker alltid om å få utflyttede folk tilbake, men jeg mener det er viktig å lokke helt nye folk hit - med nye tanker og ideer. Noen som tør satse og tenke større. Selv om slike folk ofte reiser videre, rekker de kanskje å så et korn, sier Hovlands kone, Tone Thomassen.

Hun foreslår at kommunen kan skille ut flere strandtomter, gi gratis barnehageplass og billige hus for å lokke nye innbyggere til kommunen.

- Tenk om man kunne gitt folk bolig med båt for å flytte hit, for å dra det litt langt. Poenget mitt er at man må finne på noe nytt for å overraske folk. Det er ikke nok med bare fjord og fjell, sier Thomassen.

Med kun to anmeldte voldslovbrudd per 1000 innbyggere havner kommunen på 14. plass når det gjelder kriminalitet. Til sammenligning har jumboplassen hele 17,4 anmeldte voldslovbrudd per 1000 innbyggere, og besittes av Hasvik i Finnmark.

En annen indikator som kan si noe om trygghet, er antall skilsmisser. Knappe syv prosent av innbyggerne mellom 16 og 66 år var skilt eller separert i 2007, noe som plasserer kommunen på 25. plass i denne kategorien. Og selv om lustringenes gjennomsnittlige bruttoinntekt er midt på treet, har innbyggerne ganske bra med penger på bok. Median skattepliktig bruttoformue for bosatte over 17 år i 2006 var 300.600 kroner, noe som plasserer Luster på 26. plass i kategorien. Bare 1,4 av 100 innbyggere over 16 år mottar sosialhjelp, i motsetning til klassens versting - Gratangen i Troms - hvor nesten ni av 100 innbyggere er sosialklienter. Samlet fører disse tre indikatorene Luster på 55. plass når det gjelder materielle levekår.

Noen mil lenger sør finner vi den gamle handelsplassen Solvorn. Mellom frukttrærne ligger små, hvite trehus, trange smug og barbente badegjester.

- Gjestene kaller Solvorn en liten sørlandsbygd, men jeg pleier å si at det er Sørlandet som er en Solvorn-bygd, sier Ole Henrik Nitter Walaker (37).

Han er niende generasjon hotellvert på Walaker hotell, som har vært i familiens eie siden 1690. I hagen foran hotellet, er plask fra småjentene som øver seg på å stupe ut i Sognefjorden, den eneste lyden som bryter stillheten.

- Vi ligger litt avsides, det er et godt spamfilter for tyske bobiler. Her er det stillhet og ro - vi tar 200 kroner ekstra for ikke å ha tv på rommet. Stedet har vært slik i 300 år. Det er ekte og ingen kjøpt story. Vi skal ikke lage en asfaltjungel her med masse parkeringsplasser for å presse inn flere gjester, sier Walaker.

Hotellet huser et av de viktigste kunstgalleriene i fylket, og under Lustradagane ble Walaker hotell kåret til årets bedrift for 2008 på grunn av lange, historiske tradisjoner. I 1983 fikk bestemor Inga Kongens fortjenestemedalje i gull. I tillegg til å være hotellvertinne var hun organist i 45 år og første kvinnelige politiker i Hafslo kommunestyre.

- Vi må holde hotellet i hevd, og tenker 100 år frem i tid når vi restaurerer. Da vi restaurerte lysthuset i 2002, la vi en Léopold Gourmel Quintessence i veggen. I hver vegg i hovedhuset fins det en konjakk og et skriv om hvor mye restaureringen kostet, hvem som utførte jobben, hva flasken kostet, hva en liter melk koster i det herrens året, og gamle postkort. Vi må jo lage litt moro for dem som kommer etter oss, smiler Walaker.

Han rister på hodet over at kommunen leker med tanken om å skille ut flere tomter og lage et nytt byggefelt i den lille bygda, og tror stedet isåfall vil miste noe av sjarmen.

- Her er ikke folk så opptatt av å vise frem siste års inntekt på vannet eller i bilparken. Det folk i byene reiser langveis for å se, har vi rett utenfor stuedøra. Vi trenger ikke reise noen plass, vi bor jo midt i paradis, slår Walaker fast.

Nå skal han lage hotellvert av arkitektkona Astrid som han lurte med seg fra Bergen. Tiende generasjon er på plass og vesle Theodor (2) skal forhåpentligvis føre tradisjonen videre.

Fra Solvorn kan man ta Urnesfergen over til Ornes, hvor Urnes stavkirke ligger - solid plassert på UNESCOs verdensarvliste. I 19 år har skipper Per Asle Hærum (39) fra Farsund kjørt fergen.

- Jeg møtte kona mi her, så jeg ble værende. Fjellene og klimaet er det mest positive. Det eneste jeg savner, er kysten og havlukten, sier Hærum.

Da han startet som maskinist, var det 23 skolebarn fra sørsiden av Lustrafjorden som tok fergen til skolen. I dag er det bare tre.

- Nedre Solvorn er helt dødt om vinteren. Det har vel blitt slik fordi folk har råd til å sitte på mange hus. Da jeg flyttet hit, var det 35 tomme hus. Jeg fikk ikke leie et eneste ett av dem. Nærmeste ledige hus var halvannen mil unna, sier han.

Han forteller at det er flest tyske turister som tar fergen, som er så liten at bilene må rygge ombord på Ornes.

- Tyskerne liker ikke å bli dirigert - særlig ikke av damer. De styrer heller etter speilet enn å bli dirigert av kona mi, og da dunker de borti. Det går noen speil, ja. Det hender ofte at vi må gå ved siden av bilene og styre rattet, humrer Hærum.

I Luster bytter søstrene Gudny Alme (58) og Tordis Alme Langvandsbraaten (62) annenhver natt på å stå opp klokken 01 og 03.30 for å bake 200 brød.

- Jeg hadde vært nesten tre år i Palestina for Flyktningehjelpen, og var arbeidsledig da jeg kom hjem. Jeg ville gjerne bo her, men på feil side av 40 var det ikke så lett å få jobb, sier Gudny.

Søsteren Tordis var bonde utenfor Drammen i mange år, men flyttet tilbake til Luster da hun ble pensjonist.

- Etter modell fra et bakeri i Lom startet vi «Lustrabui» 26. april. Siden har det gått i hundre og vel så det. Vi har bakt alt vi har hatt kapasitet til, sier Gudny.

På menyen står alt fra valnøttbrød til caffe latte, og alle slag lages fra bunn. Her er ingen ferdige kornblandinger - oppskriften er lite gjær og lang hevetid.

- Vi håpet det skulle bli en møteplass i bygda, der folk kan stikke innom for en uforpliktende kaffe. Det tar litt tid før folk venner seg til å gå på kafé, det er liksom ikke tradisjon for det her, forklarer hun.

- Vi har ihvertfall den fineste kaffemaskinen i byen. Det finnes en tilnærmet lik i Sogndal, men kaffen er bedre her. Vi har hatt italienske gjester innom som virkelig har skrytt av kaffen, altså.

- Føler du deg noengang innestengt her?

- Nja... Jeg har lyst ut igjen, men ikke før driften er oppe og går skikkelig. Jeg kjenner at det suger i magen når jeg snakker med folk som er på vei ut. Jeg er født og oppvokst her, og kjenner alle. Jeg føler meg trygg i Luster, men jeg er avhengig av å se fjorden. Det symboliserer kanskje at det er en vei ut, blinker hun lurt.

Langt oppe den bratte fjellsiden i Jordanger går en gravemaskin for full guffe med Torodd Urnes bak spakene. KrF-ordføreren har ferie og solen steker, men han må til pers når nest eldste sønn av de syv barna skal bygge nytt hus.

- Vi prøver å legge til rette for vekst. Nå har vi full barnehagedekning, og vi åpnet to nye skoler ifjor. Så har vi en flott natur, stråler Urnes og slår ut med armene.

Utsikten fra sønnen Øysteins (26) og svigerdatter Heges (23) nye hus vil ta pusten fra enhver amerikansk cruiseturist. Men det har også sine sider å bo der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».

- Privatbilen er uunnværlig når man bor såpass grisgrendt. Det er langt herfra til nærmeste busstopp, så høye drivstoffpriser blir som en ekstra skatt, forklarer Urnes.

Med 39,90 øre per kilowattime har Luster Energiverk blant de høyeste strømprisene i landet - noe som har vært gjenstand for heftige diskusjoner i kommunestyret.

- Det kommunen tjener på strøm, går tilbake til fellesskapet i form av skoler, barnehager og eldreomsorg. Eldre i Luster får den hjelpen de trenger, de fleste ønsker jo å bo hjemme lengst mulig. Dessuten har billig strøm et miljøaspekt - vi skal ikke legge til rette for at folk kan ha billige strømkabler i garasjen. Takket være inntekter fra kraftutbyggingen kan vi også gi lån og tilskudd til nyetableringer gjennom næringsfondet, sier Urnes.

Nasjonalromantiske omgivelser til tross - bringebærbonde Valborg Heløy vedgår at ferieparadiset har sine ulemper med tomme hus rundt fjorden vinters tid.

- Vi går i mange begravelser, men det kommer ikke mange nye flyttende, sukker Heløy.

I oktober pakker familien sakene og drar til USA, Mexico og Sør-Europa for å finne inspirasjon i prosjekter innen geoturisme. Ekteparets yngste sønner Aril (7) og Thor (10) er allerede i gang med spanskundervisningen.

- Vi drar i oktober. Hvis dere vet om noen som vil overvintre i Vetlekroken, er det bare å si fra!