Rentero

Mandag kom inflasjonstallene, som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på alle med store lån. Prisveksten økte med 0,7 prosentpoeng fra juni til juli, og norske myndigheter har bestemt at prisveksten skal være viktigste styringsmål for renten. Gjedrem har riktignok ikke tatt dette helt bokstavelig og sjonglerer med mange ulike prismål. Likevel er det ingen tvil om at prisveksten har vesentlig betydning for hvor renten skal settes. Derfor har låntagerne all grunn til å gremme seg over hoppet i de siste pristallene.

Her får forbrukerne blant annet merke konsekvensene av årets rause jordbruksoppgjør. Med Senterpartiet i regjeringen ble det altfor godt, og for at det ikke skulle gå ut over SV og Aps hjertesaker, ble det lagt på prisene. Det er ikke lett å forstå hvorfor den rødgrønne regjeringen, som snakker så varmt om de fattige og ikke minst fattige barnefamilier, er så lite opptatt av å holde maten billig. Spesielt ikke når det også kan utløse renteoppgang for familier med store lån - en annen gruppe regjeringen sier den er opptatt av.

Det mest skremmende med de siste pristallene er at importprisene ikke lenger demper veksten i konsumprisene, men øker den. Nå må vi kanskje ordne opp selv, i stedet for å la kineserne gjøre jobben.

Uansett er det presset i norsk økonomi som bør være utgangspunkt for Gjedrem når han skal sette rentene. Det kommer stadig nye tall som gir bud om dårligere tider i USA, og i det siste også for euroområdet. Det må vi regne med smitter over på norsk økonomi. Avtagende industriproduksjon kan være et første tegn på det.

Omsetningen av boliger har ikke vært lavere siden 1990-tallet, boligprisene og boligbyggingen faller, utlånsveksten avtar, og arbeidsmarkedet har trolig nådd bunnen.

Gjedrem bør holde seg pent i ro. Han bør se an hvordan tidligere renteøkninger og impulsene fra utlandet slår inn i norsk økonomi, og ikke minst hvordan økonomiens egne stabilisatorer virker. Selv om farten ble for stor, er bråstopp sjelden lurt.

Se også side 12-13