EUs tjenester

Landsorganisasjonen (LO) ønsker at regjeringen skal bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot EUs tjenestedirektiv. LO-sekretariatet sikrer seg likevel en retrettmulighet. Hvis regjeringen, blant annet, garanterer at direktivet ikke hindrer tiltak mot sosial dumping, at allmenngjøring av tariffavtaler vil fortsette og at Norge får «beholde styringsrett over viktige samfunnsområder», da vil organisasjonen revurdere sitt standpunkt. Regjeringen kan umulig gi en slik garanti. EUs grunnlov, Romatraktaten, fastslo allerede i 1957 målet om fri flyt av kapital, varer og tjenester. Selv om prinsippene langt fra er blitt gjennomført er tjenestedirektivet et skritt på denne veien. Direktivet er uklart på mange områder og det er opptil EF-domstolen å tolke formuleringene. Ingen norsk regjering kan utstede noen garanti for hvordan rettstilstanden i EU vil utvikle seg. Det er likevel liten grunn til å tro at Norge vil reservere seg. Ideelt sett burde begrunnelsen vært at direktivet er forholdsvis fornuftig. Tjenestesektoren omfatter rundt to tredeler av verdiskapningen i EU. Europakommisjonen har beregnet at åpent tjenestemarked kan skape opp mot 700.000 nye jobber. I den politiske prosessen i EU ble direktivet sterkt moderert, mye etter press fra fagbevegelsen. Spesielt i en ventet nedgangskonjunktur vil likevel Europa trenge alle vekstimpulser. Når regjeringen neppe vil si nei, skyldes det likevel mest frykt for at en reservasjon kan sette EØS-avtalen i fare. Blant den rødgrønne regjeringens unnlatelsessynder er at den aldri har utredet de sannsynlige konsekvensene av en EØS-reservasjon. Det har vært stilt krav om bruk av reservasjonsretten i en rekke saker, men siden avtalen trådde i kraft i 1994 har ingen regjering brukt muligheten. I denne saken kan risikoen for mottiltak fra EU være spesielt stor, fordi tjenestedirektivet omfatter et kjerneområde i EU-samarbeidet og fordi det ble til som et møysommelig fremforhandlet kompromiss. Det er vanskelig å se at EU kan godta at land innenfor det åpne markedet skal skrive egne regler. Samtidig vil det være tungt for Jens Stoltenberg å gå inn i valgkampen i åpen konflikt både med regjeringspartnerne og LO. Formelt kan regjeringen vente til etter valget i 2009 med å ta noen beslutning. Vedtaket i LO-sekretariatet øker sjansen for at Stoltenberg velger en slik utvei.